Oppdrettsnæringen samles: Hva kreves for vellykket smoltproduksjon i fremtiden?
God smolt er nøkkelen til vellykket oppdrett. Skal den vokse seg stor på land for å yte bedre i sjø? På konferansen "Fremtidens smoltproduksjon" den 16.-17. oktober inviteres det til en grundig gjennomgang av den nyeste kunnskapen på feltet.

Konferansen er kjent for å være rettet mot smoltproduksjon i RAS og lukkede anlegg i sjø, og arrangeres av Nofima og Sunndal Næringsselskap annethvert år.
Debatt nytt av året
I år åpnes konferansen av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og følges opp av næringslivsledere med deres innsikt i hva som kreves for å lykkes med smoltproduksjon. Et av høydepunktene blir en spennende debatt om hvordan politikk, næring og forskning kan samarbeide for å redusere dødeligheten i sjø. Er storsmolt en del av løsningen?
− Konferansen startet i 2008 da den norske næringen fikk fornyet interesse for resirkulering av vann i oppdrett. Samtidig skjøt forskningen fart. Nå, i 2024, vet vi mye mer om hva som fungerer for laksens velferd, både fra forskningen og praktiske erfaringer i næringen. På konferansen vil vi belyse den nyeste innsikten, og jeg tror dette er en av de beste arenaene for å få en realistisk forståelse av hvor vi står i dag og hvilken vei vi bør ta videre, sier komiteleder Trine Ytrestøyl, som også er seniorforsker i Nofima.
Det er også nytt at det er med en egen sesjon på fôr og fôring i RAS, om betydning for vannkvalitet og fiskehelse. Seniorforsker Bente Ruyter fra Nofima er en av dem som skal presentere:
− I forskningen vår sammenligner vi to fôr i gjennomstrømmingsanlegg og RAS, og da kan vi få fram interessante samspillseffekter. Meg bekjent er dette første gang noen ser på hvordan omega-3 påvirker laksens helse i to ulike produksjonssystem, sier Ruyter.
Ny kunnskap
Ytrestøyl trekker frem et knippe andre forskningsområder som spesielt spennende, hvor vi kan forvente nye forskningsresultater siden forrige konferanse i 2022:
Styring av miljøet er en av fordelene med lukkede anlegg, men hvordan optimaliserer vi det for fiskens velferd? Tom Ole Nilsen fra Universitetet i Bergen og Marius Takvam fra NORCE vil gi oss dypere innsikt i hvordan lysregimet i settefiskfasen påvirker fiskens fysiologi, særlig med tanke på nyrer, tarm og saltbalanseregulering.
Nofima er også vertskap for tre forskere fra The Freshwater Institute (USA), en mangeårig forskningspartner innen lakseproduksjon i RAS. De vil blant annet presentere nye teknologier innen presisjonsakvakultur, bruk av biomonitorer for å vurdere laksestress, samt styring og optimalisering av vannkvalitet i resirkuleringssystemer.
– Forskningen vår bruker blant annet maskinsyn og kunstig intelligens for å øke driftseffektiviteten i RAS-anlegg, og vi gleder oss veldig til å presentere våre siste innovasjoner innen presisjonsakvakultur for deltakerne på konferansen på Sunndalsøra, sier Chris Good, forskningsdirektør ved instituttet.
Nyresykdommen nefrokalsinose er en stor utfordring i oppdrettsnæringen. Christine Klykken fra Aqua Kompetanse og Ingrid Lein fra Nofima vil hver for seg dele innsikt om årsaker til denne sykdommen i laks og ørret.
Til slutt stiller vi det viktige spørsmålet: Driver vi for intensivt? Anja Striberny fra Nofima vil presentere data fra ulike temperaturregimer i RAS- og gjennomstrømmingsanlegg som kan gi en pekepinn.
− Den som kommer, får se, sier Ytrestøyl. Hun håper på stor deltakelse fra alle deler av bransjen, inkludert internasjonale aktører, for dette er en global problemstilling med røtter i norske forhold.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noTrine YtrestøylForsker
Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.
Bilder






Dokumenter
Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Three months shorter production time11.12.2025 07:00:00 CET | Press release
Selective breeding is a powerful tool to enhance desirable traits in fish and livestock - a fact well established in the industry. Now Manila clam has its own dedicated breeding programme.
Tre måneder kortere produksjonstid11.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
At avl er et kraftfullt verktøy for å få fremgang i egenskaper man ønsker hos fisk og dyr, er kjent. Nå har teppeskjell fått sitt eget avlsprogram.
Potential for land based red algae25.11.2025 10:39:15 CET | Press release
How could Norway produce more food, utilise high nutrient levels in discharge water and create new businesses?
Potensiale for landbasert rødalge25.11.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Hvordan kan Norge produsere mer mat, rense utslippsvann og skape nye arbeidsplasser?
Norsk sjømatnæring: Nå er ringvirkningene større enn kjernevirksomheten13.11.2025 14:00:00 CET | Pressemelding
Ringvirkningene er nå større enn kjernevirksomheten i sjømatnæringen. Verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet utgjorde 69 milliarder kroner i 2024, mens ringvirkningene var nesten 70 milliarder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom