Kasakhstans Ambassade i Norge

Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region?

Del

Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region?

Assel Satubaldina

ASTANA – "Med strategisk diplomati, økonomisk vekst og regionalt lederskap omdefinerer Kasakhstan sin rolle på den globale scenen som en middelmakt og forsøker å omskrive regionens geopolitiske narrativ," skriver den svenske forskeren Svante E. Cornell, medstifter og direktør for Institutt for sikkerhets- og utviklingspolitikk i Stockholm, i sin nylige kronikk "Kasakhstan og middelmaktene i Stor-Sentral-Asia".

Cornell diskuterer begrepet "middelmakt", Kasakhstans omvendelse til en middelmakt og betydningen av denne transformasjonen for Sentral-Asia og landets forhold til andre stater.

Hva skal til for å være en middelmakt?

Begrepet "middelmakt" betegner et land som ikke er en supermakt, men som fortsatt har en betydelig innflytelse og vekt på den globale scenen. Mens man fortsatt diskuterer den eksakte definisjonen, er det klart at middelmakter kan ha relativt sterke økonomiske, diplomatiske og militære evner.

Ifølge Cornell spiller middelmaktene en stabiliserende rolle og formidler "eller balanserer mellom ambisjonene til de større maktene". Middelmaktene har også en tendens til å fokusere på multilateralisme og fremmer internasjonal orden.

"De fleste forskere er enige om at middelmaktene har internasjonalt fokus og multilateral fremgangsmåte og oppfører seg som gode borgere. Middelmakter bruker ofte internasjonale organisasjoner og multilaterale avtaler som et verktøy til å utøve innflytelse", skriver Cornell. Åpenhet for reformer i landet bidrar også til middelmaktens stabilitet.

Kasakhstans nye rolle

 Kasakhstans fremvekst som en middelmakt utfordrer det Cornell beskriver som et "unøyaktig" og "misvisende" syn på Sentral-Asia som en passiv region som er fanget i det store spillet mellom de større maktene.

Kasakhstan beviser at selv en innlandsstat i hjertet av Eurasia kan utøve betydelig handlefrihet på den globale scenen og "tjene som et anker for regionens stabilitet og utvikling".

Ifølge Cornell gjør flere faktorer det mulig å betrakte Kasakhstan som en middelmakt.

"For det første er landets økonomi klart den mest utviklede i regionen. For det andre har landet vært proaktivt i utviklingen av en utenrikspolitikk for å håndtere konkurransen mellom stormaktene. For det tredje inntar det en ledende rolle i å fremme regionalt samarbeid. For det fjerde spiller det en avgjørende rolle i å binde regionen sammen. For det femte har Kasakhstan gått utover regionen med internasjonale initiativer som har styrket landets rolle. Til slutt gjør reformene landets status som en middelmakt stadig mer stabil", skriver Cornell.

Kasakhstans balanserende utenrikspolitiske strategi

Kasakhstans nåværende rolle i det internasjonale samfunnet er ikke et resultat av flaks eller geografi selv om de to har spilt sin rolle. Snarere er dette et resultat av en bevisst statsbygging.

Siden uavhengigheten i 1991 har Kasakhstan ført en multivektor utenrikspolitikk som balanserer i forholdene til verdens stormakter og samtidig styrker landets suverenitet og innflytelse i Sentral-Asia.

"Premisset for den kasakhiske utenrikspolitiske strategien var å unngå å bli underordnet stormaktene eller bli et stridsfelt mellom dem. Dessuten satset strategien på å hindre en situasjon der landet er nødt til å engasjere seg i konstant brannslukking blant stormaktene og hoppe fra forhold til en makt til en annen etter behov", skriver Cornell.

Essensen til landets utenriksstrategi bygger på den såkalte positiv balansen, en tilnærming som innebærer å opprettholde sterke bånd til Russland og Kina, Kasakhstans to mektigste naboer, samt å utvikle relasjoner til andre verdensmakter. Ifølge Cornell bekreftes levedyktigheten til denne fine balansegangen av at andre sentralasiatiske stater også har vedtatt denne typen strategi senere.

Regionalt lederskap

Kasakhstan har spilt en nøkkelrolle i å gjenopplive samarbeidet i Sentral-Asia, spesielt i samarbeidet med Usbekistan. I artikkelen nevner Cornell initiativet av 1994 for å skape et felles økonomisk rom mellom Kasakhstan og Usbekistan og en regional samarbeidsplattform i 1995 kalt Den sentralasiatiske union og senere Organisasjonen for sentralasiatisk samarbeid. Imidlertid har dette blitt "et offer for datidens geopolitiske press".

Cornell bemerker at valget av Shavkat Mirziyoyev til president i Usbekistan i 2016 åpnet en ny mulighet for regionalisme, noe Kasakhstan var raskt ute med å bruke. Dette samarbeidet har ført til jevnlige møter mellom de sentralasiatiske lederne og styrket koordineringen i spørsmål som spenner over både sikkerhet og økonomisk utvikling.

Totalt sett har Kasakhstan vært en pådriver for regionalt samarbeid, ikke bare i Sentral-Asia. Landet har også vært en ivrig tilhenger av tyrkisk samarbeid og gått i spissen for opprettelsen av Organisasjonen av tyrkiske stater.

"Som en konsekvent tilhenger av regionalt samarbeid har Kasakhstan vært initiativtaker og konsekvent støttespiller for en rekke fellesaktiviteter som inkluderer Sentral-Asia som en region, det bredere sentralasiatiske området og det kaspiske bassenget, samt tyrkisk samarbeid. Ettersom disse initiativene i økende grad bærer frukt, er de et vitnesbyrd om middelmaktenes evne til å påvirke omgivelsene", observerer Cornell.

Cornell nevner et annet eksempel på Kasakhstans innsats for å styrke samarbeidet i Sentral-Asia – utviklingen av Den transkaspiske internasjonale transportruten (TITR), en transportkorridor som forbinder Kina med Europa gjennom Sentral-Asia og Sør-Kaukasus. Kasakhstan har investert tungt i infrastruktur for å støtte den, blant annet gjennom utvikling av havner ved Det kaspiske hav og etablering av en tørrhavn ved Khorgos på grensen til Kina.

Kasakhstans internasjonale initiativer

Kasakhstans fremvekst som en middelmakt påvirker også landets rolle på verdensscenen. Landet har talt for atomnedrustning som har vært en av de mest betydningsfulle måtene det har markert seg i verden på, noe som har dype røtter i landets historie.

Mellom 1949 og 1989 gjennomførte Sovjetunionen mer enn 450 kjernefysiske prøvesprengninger på anlegget Semipalatinsk i dagens Øst-Kasakhstan. Konsekvensene av disse prøvene har vært overveldende. Etter uavhengigheten nedla Kasakhstan anlegget og avviklet atomvåpenarsenalet sitt om på den tiden var verdens fjerde største. Beslutningen har gitt Kasakhstan en enestående moralsk autoritet i nukleære spørsmål, og landet har brukt denne posisjonen til å fremme globale nedrustningsinitiativer, også gjennom praktiske skritt.

Cornell påpeker at Kasakhstans bidrag til global sikkerhet strekker seg utover nukleære spørsmål. Landet har gjort en innsats om å vise seg som en god borger av det internasjonale samfunnet, noe som er et sentralt trekk av en middelmakt. For eksempel, Kasakhstans formannskap i OSSE i 2010 (da det fasiliterte et toppmøte som samlet sentralasiatiske ledere) og landets vertskap for forhandlingene om Irans atomprogram og konflikten i Syria.

Agenda for Kasakhstans reformer

I artikkelen argumenterer Cornell for at stabiliteten til middelmakt avhenger av dens åpenhet for reformer. Videre mener han at politiske reformer vil være bærekraftig dersom de "utføres på en måte som opprettholder suverenitet snarere enn svekker suverenitet, og på en måte som er synkronisert med landets sikkerhet mot eksterne trusler".

Artikkelen berømmer reformprogrammet til Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayevs. Reformene inkluderer innføring av en forfatningsdomstol for å styrke rettssikkerheten i landet, introdusering av muligheter for å velge landsbyakimer (ordførere) som gir lokale myndigheter større autonomi, økt innsats for tilbakeføring av aktiva tjenestemenn urettmessig har tilegnet seg og tatt til utlandet, og innføring av en ny lov som skjerper reaksjonene overfor de som utøver vold mot kvinner og barn.

Ifølge Cornell er disse reformene rettet mot en "kontrollert modernisering av landet".

"Hensikten med disse reformene er ikke å sette i gang umiddelbar demokratisering eller rask liberalisering av det politiske systemet. Kasakhstans ledere er fortsatt skeptiske til en ukontrollert liberalisering og er redde for sikkerhetsrisikoene en slik prosess innebærer for et land som grenser til Russland og Kina", skriver Cornell.

Utfordringer fremover

En middelmakts fremtid er likevel ikke garantert siden det er både eksterne og interne utfordringer. En ekstern utfordring er relatert til de betydelige risikoene i forbindelse med undergravingen av internasjonale normer. "Det regelbaserte internasjonale systemet og middelmaktene går på en måte hånd i hånd," bemerker Cornell.

Innenlands gjennomfører Kasakhstan politiske reformer, men denne innsatsen må styres nøye for å opprettholde stabilitet i landet og tilfredsstille offentlighetens krav om endringer.

Photo credit: The Astana Times

Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region?

Lenker

Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge

Astana Hub driver veksten i Kasakhstans IT-sektor, med inntekter på 2,9 milliarder kroner21.12.2024 11:11:50 CET | Pressemelding

Kasakhstans internasjonale teknologipark Astana Hub har blitt hjørnesteinen i landets IT-vekst. Parken huser over 1500 aktører (1102 kasakhstanske og 437 utenlandske selskaper) med en nåværende samlet inntekt på 1,2 billioner tenge (25,5 milliarder kroner) – en 31-dobling i de siste fem årene. I år oversteg Kasakhstans samlede eksportinntekter fra IT-tjenester 140 milliarder tenge (2,9 milliarder kroner). Ifølge pressetjenesten til Kasakhstans statsminister har den gjennomsnittlige månedslønnen i landets IT-sektor økt med 54 prosent og nådd 673 000 tenge (14 300 kroner). I tråd med president Tokayevs visjon om å trene 20 000 IT-fagfolk innen 2025, har initiativet Tech Orda bidratt til å fremme private IT-institusjoner og har allerede forberedt over 16 000 spesialister. Kasakhstan er kommet på 24. plass (av 193 land) på FNs E-Government Development Index (EGDI), noe som antyder landets digitaliseringsfremgang. For tiden har 92 prosent av landets befolkning tilgang til offentlige tjenest

Dimash og fire andre fremragende kasakhstanere er utnevnt til Kasakhstans goodwillambassadører21.12.2024 11:04:37 CET | Pressemelding

Fem kasakhstanere ble tildelt tittelen goodwillambassadør som til offentlige personer i Kasakhstan for betydelige prestasjoner – artist Dimash Kudaibergen, operasanger Maria Mudryak, programleder og kulturprodusent Maya Bekbaeva, arkeolog og leder for UNESCOs International Institute for Central Asian Studies (IICAS) Dmitry Voyakin og etnograf og leder for NGOen Qazaq Geography Aigerim Musagazhinova. Kasakhstans utenriksdepartement var vertskap for den høytidelige seremonien. Landets første viseutenriksminister Akan Rakhmetullin bemerket at Kasakhstan i verden oppfattes som en fredelig og progressiv stat, samt en pålitelig partner i løsningen av globale og regionale utfordringer. "Goodwillambassadør er ikke bare en prestisjefylt status, men kommer også met et stort ansvar. Med dette prosjektet ønsker vi å fortsette å gjøre verden kjent med vår kultur, kunst, vitenskapelige fremskritt, innovasjoner, idrettsprestasjoner, kreative løsninger, reiselivspotensial og det kasakhiske folkets hov

Republikken Kasakhstans ambassade i Kongeriket Norge har æren av å kunngjøre utnevnelsen av Dr. Glenn Agung Hole til æresprofessor ved Sarsen Amanzholov Øst-Kasakhstan Universitet9.12.2024 17:52:30 CET | Pressemelding

Oslo, 9. desember 2024 – Republikken Kasakhstans ambassade i Kongeriket Norge har æren av å kunngjøre utnevnelsen av Dr. Glenn Agung Hole til æresprofessor ved Sarsen Amanzholov Øst-Kasakhstan Universitet. Dr. Glenn Agung Hole er en anerkjent norsk akademiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er en fremtredende forkjemper for østerriksk økonomi, med vekt på entreprenørskapets transformative kraft for å fremme bærekraftig vekst. Hans visjon plasserer entreprenørskap som kjernen i evnen til å innovere og konkurrere globalt. Dr. Hole ble offisielt utnevnt til æresprofessor ved Sarsen Amanzholov Øst-Kasakhstan Universitet 28. november 2024. Denne prestisjefylte utnevnelsen anerkjenner Dr. Holes viktige arbeid med å utnytte entreprenørskap og østerrikske økonomiprinsipper for å drive økonomisk vekst og innovasjon. Dr. Hole har utviklet en sterk tilknytning til Kasakhstan gjennom flere besøk, hvor han har fungert som internasjonal valgobservatør, akademisk samarbeidsp

Kvalifiseringsrundene for den kasakhstanske utgaven av skolekonkurransen First Robotics har begynt9.12.2024 11:01:08 CET | Pressemelding

Kvalifiseringsrundene for den kasakhstanske utgaven av skolekonkurransen First Robotics har begynt Senteret for begavede barn og talentfulle ungdommer Kyzylzhar Daryny har initiert kvalifiseringsrundene for den kasakhstanske utgaven av den vitenskapelige skolekonkurransen First Robotics. Dette er en del av det store internasjonale prosjektet First Robotics, en konkurranse innen robotbygging for elever på videregående skole. Hvert år jobber elever, trenere og mentorer i seks uker med å bygge roboter som veier opptil 57 kilo og som konkurrerer på ulike områder. I 2023 deltok det 3 300 lag med omtrent 83 000 elever fra videregående skoler i 31 land. Direktør for Senteret for begavede barn og talentfulle ungdommer Bakhyt Gabdullina opplyser at konkurransen utvikler ikke bare elvenes tekniske ferdigheter, men også teamarbeid, lederegenskaper og innovativ tenkning. Det kasakhstanske utgaven av First Robotics er godkjent av Kasakhstans kunnskapsdepartement og arrangeres som en del av innsatse

Den 10. utgaven av Kasakhstans seminar for unge embetsmenn har begynt9.12.2024 10:46:39 CET | Pressemelding

I Kasakhstans by Petropavlovsk startet den 10. utgaven av Seminaret for unge embetsmenn med 23 deltakere. Seminaret satser på å bygge en bro mellom akademikerne og arbeidsgiverne i Kasakhstans offentlige sektor. I løpet av prosjektets seks år har mer enn 130 studenter deltatt, og 15 prosent av disse er nå ansatte i Kasakhstans offentlige tjenestemenn- og kvinner. Кontoret for utvikling og implementering av utdanningsprogrammer på Akademiet for offentlig administrasjon er ansvarlig for prosjektet. Leder for kontoret Askar Baimukanov forklarer at undervisningen i prosjektet holdes én gang i uka, noe som lar studentene kombinere deltakelsen i seminaret med studiene ved universitetene. Prosjektet har to komponenter: Først gjennomgår deltakerne teoretisk opplæring, og deretter har de praksisopphold i kasakhstanske offentlige etater etter eget valg. Kontoret har allerede avtaler med deltakernes læresteder og en rekke forvaltnings- og rettshåndhevende etater slik at praksisoppholdet innlemmes

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye