NORM-VET-rapporten 2023: Rekordlavt salg av antibiotika til dyr

Bruk av antibiotika gir større risiko for antibiotikaresistens hos både mennesker og dyr, og regjeringen jobber nå for å oppdatere deres strategi mot antibiotikaresistens, som har tydelige mål om reduksjon av forbruk av antibiotika.

- Regjeringens mål om redusert bruk av antibiotika ble oppnådd for både matproduserende landdyr, kjæledyr og oppdrettsfisk i 2023, sier Kari Olli Helgesen. Hun er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og har ansvar for fagområdet legemiddelforbruk. Hun understreker at også forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk har vært svært lavt over flere år og var i 2023 mer enn 99 prosent lavere enn i toppåret 1987.

- At situasjonen er så god som den er i Norge er takket være det forebyggende arbeidet som gjøres av alle fra dyreeiere til veterinærer, kunnskapsstøtteinstitusjoner og myndigheter her til lands. Situasjon er god, men sykdomstrusler og situasjonen i andre land gjør at vi stadig må følge med, sier fungerende administrerende direktør ved Veterinærinstituttet Øyvind Fylling-Jensen.

I 2023 ble det solgt 4479 kilo antibakterielle veterinærpreparater til landdyr i Norge. Av dette ble 4107 kilo brukt til matproduserende dyr og 372 kilo til kjæledyr. I tillegg ble det brukt 548 kilo til fiskeoppdrett.

Må regne med flere funn

På oppdrag fra Mattilsynet oppsummerer Veterinærinstituttet bruken av antibiotika til dyr, samt overvåker forekomst av antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler i overvåkingsprogrammet NORM-VET. Data fra dette rapporteres årlig i en felles publikasjon med tilsvarende data for bruk av antibiotika og forekomst av antibiotikaresistens hos mennesker, i NORM/NORM-VET rapporten. Denne rapporten viser at det er generelt lite antibiotikaresistens hos dyr i Norge, med lav forekomst av multiresistens og av bakterier resistente mot kritisk viktige antibiotika.

- Til tross for den gode situasjonen i Norge påviste vi i 2023 for første gang hos produksjonsdyr i Norge bakterier resistente mot karbapenemer, som er en bakterie av stor betydning innen humanmedisin, da den er svært vanskelig å behandle, sier Anne Margrete Urdahl. Hun er også seniorforsker ved Veterinærinstituttet, og er prosjektleder for NORM-VET.

- Så lenge forekomsten av disse bakteriene fortsetter å øke hos mennesker vil vi nok måtte regne med flere slike funn i framtiden. I dette tilfellet var vi heldige ettersom bakterien ikke etablerte seg i besetningen og dermed ikke utgjorde et reservoar for smitte tilbake til mennesker, fortsetter hun.

Trenger flere prøver

I NORM-VET undersøkes bakterier fra friske dyr som går til slakt for å vurdere den generelle forekomsten av antibiotikaresistens. I tillegg gjennomfører NORM-VET screening-undersøkelser av kjæledyr og hest for å kunne vurdere bærerskap av antibiotikaresistente bakterier også hos disse dyreartene. Overvåking av bakterier fra syke dyr er også viktig for å kunne følge trender i forekomst og oppdage eventuell nye trusler.

- Dessverre har vi utfordringer i overvåkingen av syke dyr. Det er rett og slett for få prøver som undersøkes i Norge og dermed blir det vanskelig å kunne oppdage endringer i trender eller nye trusler. Dette er et problem som også svenskene har varslet om. Noe av grunnen er at mange prøver sendes til laboratorier i utlandet og dermed mister vi muligheten til å samle inn dataene her hos oss, sier Urdahl.

NORM-VET har et etablert samarbeid med TINE Mastittlaboratoriet i Molde og AniCura diagnostisk laboratorium. De bidrar med data henholdsvis fra mastitt hos drøvtyggere, og fra infeksjoner hos hund og katt.