Fortsatt lav bruk av antibiotika på norske landdyr
Bruken av antibiotika i norske husdyrhold har ytterligere gått ned i 2023. Det er lite resistens i bakterier fra mat og dyr.

Dette viser resultatene fra Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Inspektørene i Mattilsynet utfører prøvetakingen, og Veterinærinstituttet analyserer prøvene som innhentes.
NORM-VET ble etablert i år 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, og utarbeides av Veterinærinstituttet. Det er den 24. rapporten i rekken som nå er presentert.
– Årets rapport bekrefter en trend vi har sett i flere år. Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika i norske dyrehold, og svært lav forekomst av resistente bakterier i norsk mat. I tillegg har vi effektive tiltak mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, sier Ingunn Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
I 2023 ble det solgt 4479 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, som er 143 kg lavere enn i 2022. Dette er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av disse ble det solgt 4107 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 372 kg til kjæledyr (hund og katt).
Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk var på 548 kg i 2023, inkludert forbruk til rensefisk. Dette var en økning på 123 kg fra året før. I 2023 ble det brukt antibiotika på 3,3 prosent av sjølokalitetene for laks og regnbueørret.
I 2023 ble det tatt 286 prøver av storfekjøtt og 283 prøver av svinekjøtt. Prøvene ble resistenttestet og kun 4 stykk (1,4 prosent) av de 283 prøvene fra svinekjøtt var positive. Dette er i samsvar med resultat fra tidligere år. I et europeisk perspektiv har Norge svært lave funn av resistens i kjøtt fra storfe og svin.
Regjeringens mål nådd
Regjeringen hadde opprinnelig som mål å redusere antibiotikaforbruket i landbrukssektoren med 10 prosent for perioden 2013-2020. Denne målsettingen ble oppfylt allerede i 2018.
For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det fra 2013 til 2023 en reduksjon i forbruket på 31 prosent målt i kg aktivt stoff og 27 prosent når salget relateres til dyrepopulasjonen. For hund og katt var reduksjonen på 30 prosent sammenlignet med 2013. Data rapportert til VetReg for hund og katt for perioden 2015-2023 viser en reduksjon på totalt 31 prosent (i kg) i forskrivningen av antibakterielle humane preparater brukt til hund og katt.
Siden 1993 har antibiotikaforbruket til oppdrettsfisk vært svært lavt, og i 2023 var det over 99 prosent lavere enn toppåret 1987.
Lav forekomst av multiresistens
I NORM-VET-programmet analyseres prøver fra dyr og utvalgte norske matvarer for å kartlegge forekomsten av resistente bakterier. I 2023 var mesteparten av testede bakterier følsomme for antibiotika. Forekomsten av multiresistens og spesielle resistens-former av særlig interesse, slik som ekstendertspektrums cefalosporiner (ESC) resistente E. coli, er fremdeles lav. Karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE) ble påvist for første gang fra produksjonsdyr i 2023. Prøven var en tilfeldig utplukket blindtarmsprøve fra storfe tatt ut på slakteri. Mattilsynet fulgte påvisningen med oppfølgende prøvetaking i dyreholdet og miljøet rundt det, både i oktober 2023 og januar 2024, og analyseresultatene viste at bakterien ikke var etablert i dyreholdet.
Antibiotikaresistens er et globalt problem
Mattilsynet følger også med utviklingen som skjer på EU-nivå og globalt. Antimikrobiell resistens er ansvarlig for mer enn 35 000 dødsfall hvert år bare i EU/EØS-området. Derfor deltar Mattilsynet i fora hvor utvikling av resistens er tema. I juni 2023 vedtok EU nye anbefalinger for å bekjempe resistens. Dette er en veldig positiv utvikling og ytterligere tiltak mot resistensproblematikken.
Kontakt med land som sliter med antibiotikaresistens utgjør en hovedrisiko og kilde til resistens i Norge. Derfor er det nødvendig å øke bevisstheten om resistensproblematikken blant norske borgere når de reiser utenlands.
– Måten vi produserer mat på i Norge, sammen med engasjerte dyrehelsepersonell, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene, en næring som aktivt tar tak i utfordringene, et tydelig regelverk og dedikerte medarbeidere i Mattilsynet som følger opp, er faktorer som bidrar til å holde nivået av resistente bakterier hos dyrene og i maten vår på et minimum, sier Ingunn Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
Om NORM og NORM-VET
NORM/NORM-VET-rapporten gir en årlig status for forbruket av antibiotika til mennesker og dyr, og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. I NORM-programmet blir forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker overvåket. NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistente bakterier i dyr, fôr og mat.
Veterinærinstituttet koordinerer NORM-VET på oppdrag fra Mattilsynet. NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Les hele rapporten: Antibiotikaresistens (NORM-VET) (vetinst.no)
Kontakter
Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)
Tel:469 12 910pressevakt@mattilsynet.noBilder


Lenker
Om oss
Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.
Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Mattilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Mattilsynet
Svin med forhøyet vitamin D har gått til mat8.2.2025 21:40:23 CET | Pressemelding
Torsdag ble over 600 tonn egg trukket fra markedet grunnet risiko for høyt innhold av vitamin D. Dette skjedde som følge av en feildosering hos Felleskjøpet Agri i fôr til verpehøns og svin. Nortura har nå informert Mattilsynet om at kjøtt fra ca. 200-300 svin som har spist fôr med forhøyet vitamin D, har gått til mat før feildoseringen ble avdekket. Selv om foreløpige beregninger viser at det ikke er akutt helserisiko knyttet til konsum, ser Mattilsynet alvorlig på at dette har skjedd.
Mattilsynet følger opp Norturas og Coops tilbaketrekking av egg6.2.2025 16:13:17 CET | Pressemelding
Mattilsynet følger opp tilbaketrekkingen av et stort parti egg som inneholder for høyt nivå av vitamin D.
Sirkulær økonomi sentralt i ny gjødselvareforskrift3.2.2025 10:51:29 CET | Pressemelding
Nytt gjødselregelverk trådte i kraft 1. februar 2025. Den gamle gjødselvareforskriften er nå delt i gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften. I det nye regelverket legges det mer til rette for at avfall og biprodukter kan brukes i gjødselvarer, samtidig som at matjorden skal tas vare på et i et langsiktig perspektiv.
Alfalfaspirer smittekilde i historisk stort utbrudd av Salmonella23.1.2025 10:00:47 CET | Pressemelding
I november ble økologiske alfalfaspirer trukket fra markedet etter mistanke om innhold av Salmonella. Mistanken om at produktet var smittekilden til et nasjonalt sykdomsutbrudd, har blitt kontinuerlig styrket gjennom utbruddsetterforskningen.
Disse oppdretterne kan forvente tilsyn av Mattilsynet i 20257.1.2025 09:42:39 CET | Pressemelding
Listen over hvem som bør gjøre seg klar til en systemrevisjon i det kommende året er klar. - Vi mener at forbedring på systemnivå betyr forbedring for flest mulig dyr, sier direktør Bård Skjelstad i Mattilsynet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom