Fortsatt lav bruk av antibiotika på norske landdyr

Dette viser resultatene fra Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Inspektørene i Mattilsynet utfører prøvetakingen, og Veterinærinstituttet analyserer prøvene som innhentes. 

NORM-VET ble etablert i år 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, og utarbeides av Veterinærinstituttet. Det er den 24. rapporten i rekken som nå er presentert.  

– Årets rapport bekrefter en trend vi har sett i flere år. Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika i norske dyrehold, og svært lav forekomst av resistente bakterier i norsk mat. I tillegg har vi effektive tiltak mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, sier Ingunn Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. 

I 2023 ble det solgt 4479 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, som er 143 kg lavere enn i 2022. Dette er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av disse ble det solgt 4107 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 372 kg til kjæledyr (hund og katt). 

Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk var på 548 kg i 2023, inkludert forbruk til rensefisk. Dette var en økning på 123 kg fra året før. I 2023 ble det brukt antibiotika på 3,3 prosent av sjølokalitetene for laks og regnbueørret. 

I 2023 ble det tatt 286 prøver av storfekjøtt og 283 prøver av svinekjøtt. Prøvene ble resistenttestet og kun 4 stykk (1,4 prosent) av de 283 prøvene fra svinekjøtt var positive. Dette er i samsvar med resultat fra tidligere år. I et europeisk perspektiv har Norge svært lave funn av resistens i kjøtt fra storfe og svin. 

Regjeringens mål nådd 
Regjeringen hadde opprinnelig som mål å redusere antibiotikaforbruket i landbrukssektoren med 10 prosent for perioden 2013-2020. Denne målsettingen ble oppfylt allerede i 2018.   
 
For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det fra 2013 til 2023 en reduksjon i forbruket på 31 prosent målt i kg aktivt stoff og 27 prosent når salget relateres til dyrepopulasjonen. For hund og katt var reduksjonen på 30 prosent sammenlignet med 2013. Data rapportert til VetReg for hund og katt for perioden 2015-2023 viser en reduksjon på totalt 31 prosent (i kg) i forskrivningen av antibakterielle humane preparater brukt til hund og katt. 

Siden 1993 har antibiotikaforbruket til oppdrettsfisk vært svært lavt, og i 2023 var det over 99 prosent lavere enn toppåret 1987. 

 
Lav forekomst av multiresistens 
I NORM-VET-programmet analyseres prøver fra dyr og utvalgte norske matvarer for å kartlegge forekomsten av resistente bakterier. I 2023 var mesteparten av testede bakterier følsomme for antibiotika. Forekomsten av multiresistens og spesielle resistens-former av særlig interesse, slik som ekstendertspektrums cefalosporiner (ESC) resistente E. coli, er fremdeles lav. Karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE) ble påvist for første gang fra produksjonsdyr i 2023. Prøven var en tilfeldig utplukket blindtarmsprøve fra storfe tatt ut på slakteri. Mattilsynet fulgte påvisningen med oppfølgende prøvetaking i dyreholdet og miljøet rundt det, både i oktober 2023 og januar 2024, og analyseresultatene viste at bakterien ikke var etablert i dyreholdet.  

Antibiotikaresistens er et globalt problem 
Mattilsynet følger også med utviklingen som skjer på EU-nivå og globalt. Antimikrobiell resistens er ansvarlig for mer enn 35 000 dødsfall hvert år bare i EU/EØS-området. Derfor deltar Mattilsynet i fora hvor utvikling av resistens er tema. I juni 2023 vedtok EU nye anbefalinger for å bekjempe resistens. Dette er en veldig positiv utvikling og ytterligere tiltak mot resistensproblematikken.  
 
Kontakt med land som sliter med antibiotikaresistens utgjør en hovedrisiko og kilde til resistens i Norge. Derfor er det nødvendig å øke bevisstheten om resistensproblematikken blant norske borgere når de reiser utenlands. 
 
– Måten vi produserer mat på i Norge, sammen med engasjerte dyrehelsepersonell, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene, en næring som aktivt tar tak i utfordringene, et tydelig regelverk og dedikerte medarbeidere i Mattilsynet som følger opp, er faktorer som bidrar til å holde nivået av resistente bakterier hos dyrene og i maten vår på et minimum, sier Ingunn Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.  
 
Om NORM og NORM-VET 
NORM/NORM-VET-rapporten gir en årlig status for forbruket av antibiotika til mennesker og dyr, og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. I NORM-programmet blir forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker overvåket. NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistente bakterier i dyr, fôr og mat. 

Veterinærinstituttet koordinerer NORM-VET på oppdrag fra Mattilsynet. NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Les hele rapporten: Antibiotikaresistens (NORM-VET) (vetinst.no)