Hva skjedde med miljønasjonen Norge?

Det er ikke lite som står på spill. Hvis Norge vinner fram med sitt syn, vil det ikke bare ramme Førdefjorden; det vil også gjøre det lettere å forurense de mer enn 160 000 vannforekomstene i EU-området.

Det har rent mye forurensning ut i norske fjorder siden Norge ble kjent som en av verdens fremste miljønasjoner. Men hvis du drar til Luxembourg for å se statens opptreden i EFTA-domstolen i oktober, vil du neppe se spor etter noe av dette. Da kommer stridsspørsmålet i Førdefjordsaken til behandling som del av Fjordsøksmålet, der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.

Ifølge staten holder det at en virksomhet gir «fremtidig fortjeneste» for å kunne tillate forurensning av en vannressurs. I uttalelsen som regjeringsadvokaten sendte til EFTA-domstolen i sommer, argumenteres det også mot at føre var-prinsippet skal anvendes i vurderingen av slike saker. Staten mener også at man ikke skal gjøre en såkalt balansetest, der fortjeneste og inntekter skal veies opp mot skadene på naturen.

I Førdefjorden har staten tillatt dumping av opptil 170 millioner tonn med gruveavfall. Det vil føre til forurensning av fjorden, og livet i deponiområdet vil bli utryddet. Ifølge EUs vanndirektiv og vannforskriften kan slik forurensning bare tillates hvis virksomheten er av overordnet samfunnsinteresse. Det kan neppe sies om dette gruveprosjektet. Da staten ga sine tillatelser, var hovedgrunnen hensynet til fremtidige inntekter for aksjonærer og ansatte, samt skatteinntekter.

Hvis staten vinner frem, vil det få betydning for andre saker hvor det er planer om forurensning av fjorder, vann og elver i EU- og EFTA-landene. Det kan bane vei for alvorlig forurensning av vannressurser som vi mennesker er helt avhengige av.

Heldigvis møter staten nå kraftig motbør. Både EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EU-kommisjonen kom i sommer med uttalelser som støtter miljøorganisasjonenes syn. De mener at privat fortjeneste og skatteinntekter ikke er nok til å forsvare slik forurensning, at vi må være føre var, og at fordelene ved et slikt forurensende prosjekt skal veies opp mot miljøskadene. Etter uttalelsene fra EU-kommisjonen og ESA har miljøorganisasjonenes sjanse til å vinne frem i EFTA-domstolen økt betraktelig. Det tyder på at dommen fra Oslo tingrett, der vi tapte, var feil!

Men ett spørsmål blir likevel stående: Ønsker regjeringen virkelig å vanne ut en av EUs viktigste miljølover, vanndirektivet? I Hurdalsplattformen står det at Norge skal «utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring» og at «næringen skal forvaltes med utgangspunkt i strenge utslipps- og miljøkrav». Kanskje på tide å sende regjeringsadvokaten en kopi?

Truls Gulowsen
Leder
Naturvernforbundet

Gytis Blazevicius
Leder
Natur og Ungdom