Vanskelig å skille betalt og redaksjonelt innhold

I undersøkelsen ble folk spurt om de kunne se om tre ulike saker var betalt innhold eller redaksjonelt innhold. Det var en økonomisak fra E24+ og en forbrukersak fra VG/Tek.no – som begge var redaksjonelle – og en sak som var betalt hos Aftenposten. 

Rundt 60 prosent svarte feil på de to eksemplene som ikke var merket. På saken som var merket med “ANNONSØRINNHOLD” og “telenor” svarte én av tre at de trodde det var redaksjonelt innhold. 

– Det er viktig å kunne skille uavhengig redaksjonelt innhold fra innhold noen har betalt for at folk skal lese, med mål om å oppnå noe. Resultatene fra undersøkelsen viser at det kan være vanskelig å se hvem som er avsender når en skroller gjennom nyheter på nett, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. 

De eldre respondentene svarte i større grad enn de yngre feil på eksemplene med redaksjonelt innhold hos E24 og VG, mens flest unge svarte feil på saken hos Aftenposten som var betalt. 42 prosent i aldersgruppen 16-24 år trodde det betalte innholdet hos Aftenposten var redaksjonelt, til tross for merkingen. 

 – Det er bra at en høyere andel kjenner igjen betalt innhold når det er merket. Dette viser at en tydelig merking er nødvendig for å skape tilstrekkelig bevissthet omkring forskjellen på innhold som er redaktørstyrt og det som er kommersielt, sier Velsand. 

Se delrapporten her.

Medietilsynet gjennomfører annethvert år en undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen. Spørreundersøkelsen er utviklet av analysebyrået Analyse & Tall SA i samarbeid med Medietilsynet. Norstat innhentet besvarelser til årets undersøkelse i desember 2023. Rapporten “Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024” publiseres i sin helhet senere i høst.