Kunstig intelligens har enormt potensial, men vi henger bak i bruk
IT i praksis viser at et stort flertall av norske virksomheter har tro på at kunstig intelligens vil gi gevinster for dem fremover. Rundt halvparten av innbyggerne er positive til at det offentlige bruker deres data og opplysninger til trening av kunstig intelligens. Det er overraskende positive tall.
Norge har svært gode forutsetninger for å bruke kunstig intelligens. Vi har tilgang på enorme datamengder, og står i en særegen posisjon internasjonalt. Samtidig har vi en forvaltning og befolkning som ønsker kunstig intelligens velkommen. IT i praksis viser at et stort flertall av norske virksomheter har tro på at kunstig intelligens vil gi gevinster for dem fremover. Rundt halvparten av innbyggerne er positive til at det offentlige bruker deres data og opplysninger til trening av kunstig intelligens. Det er overraskende positive tall.
Samtidig går utviklingen enn så lenge tregt, og offentlig sektor har ikke tatt i bruk teknologien så godt som muligheten åpner for. Kun 1 av 5 offentlige virksomheter opplever at de selv har kommet godt i gang med bruk av KI.
Det er behov for tydeligere politisk retning for hva kunstig intelligens skal brukes til
Mye av den offentlige diskusjonen om bruk av kunstig intelligens har til nå handlet om manglende tilgang på data, hensyn til personvern og regulering. Årets IT i praksis finner derimot at den største hindringen er manglende forståelse for hva kunstig intelligens egentlig skal brukes til. Over 4 av 5 statlige virksomheter og kommuner forteller at mangel på innsikt om hva KI kan og skal brukes til, er et hinder for å ta det i bruk.
Statsråden har fastsatt et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen utløpet av 2025, og statsministeren har uttalt at kunstig intelligens «kommer til å forandre samfunnet vårt på måter vi ikke forstår eller klarer å kontrollere». 80 prosent bruk av KI kan bety alt fra bruk av chatbots til en fullstendig transformasjon av offentlige tjenester ved å kombinere KI med data fra offentlig og privat sektor. Politikerne har foreløpig sagt lite om hva dette betyr i praksis. Det skaper usikkerhet i virksomhetene.
IT i praksis mener at det er et sterkt behov for politiske avklaringer om hva KI skal brukes til. Det er først når politisk ledelse gir klart uttrykk for hva de konkret ønsker å oppnå med KI og datadeling, at mulighetene og truslene kan klargjøres. Da først kan vi ha en demokratisk diskusjon om hva slags offentlig sektor og samfunn vi vil ha i framtiden, og om og hvordan vi kan sikre nødvendig tillit, tilgjengelige data, robust personvern og riktig regulering.
–Dette er en marsjordre. Fra det norske folk til oss i næringslivet, og ikke minst til politikerne. Folk ønsker at kunstig intelligens skal brukes til å gi dem bedre tjenester i hverdagen. Den optimismen må vi levere på. Det som trengs er tre ting; 1) mer kvalitetsdata i delbare skyløsninger, 2) bedre rammevilkår og mer statlig kapital for å øke innovasjon, og ikke minst 3) mer politisk styring fra toppen - man må si og mene at Norge skal bli Europamester i digitalisering, sier administrerende direktør IKT-Norge Øyvind Husby
Samordningen og styringen er ikke god nok
Full utnyttelse av kunstig intelligens krever evne til samarbeid og samordning på tvers av offentlig sektor. IT i praksis viser at dette er et område der offentlig sektor fortsatt har mye å hente. Mange virksomheter opplever sektororganiseringen som et hinder for tenkning og investeringer på tvers av sektorer. I tillegg har andelen virksomheter som samarbeider med næringslivet om digital innovasjon gått ned de siste årene, fra 35 prosent i 2020 til 30 prosent i 2024. Virkemiddelapparatet for å stimulere til mer samordning har med andre ord i liten grad gitt ønsket effekt.
IT i praksis mener at det er behov for å se på nye og mer kraftfulle virkemidler i styringen, samordningen og koordineringen av digitalisering i norsk offentlig sektor. Virkemidlene kan ta ulike former, men må være effektive nok til å overkomme sektororganiseringens opplevde begrensninger.
–Det pågår mange gode digitaliseringsprosjekter i forvaltningen, hver for seg viktige tiltak, men de blir ikke satt i sammenheng. Vi må over i et spor der det er sterkere forståelse og aksept for forpliktende samhandling på tvers av sektorer. Hvis vi skal lykkes med å ta ut det fulle potensialet i kunstig intelligens og løse de store samfunnsflokene, må vi samordne offentlig sektor på en helt annen måte enn vi har gjort hittil. Vi må lære av de feilene vi har gjort på digitaliseringsområdet tidligere, og ha en mye tydeligere felles tilnærming til hvordan vi lykkes med KI, sier avdelingsdirektør Guri K. Lande i Digdir.
–Kommuner og fylkeskommuner ønsker å aktivt bruke kunstig intelligens i utformingen av morgendagens velferdstjenester. Både for å spare ressurser og heve kvaliteten på velferdstilbudet til alle innbyggere, uavhengig av geografi og økonomi. Kommunal sektor har gjennom KS samordnet seg på digitaliseringsområdet, men vi savner en mer samordnet statlig samarbeidspart. Vi samarbeider godt på tvers av forvaltningsnivåene, men det skjer i for stor grad innenfor det enkelte fagområde. På tvers av fagsektorene må vi bli bedre framover, sier områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS.
Om IT i praksis
IT i praksis tar for seg status for digitalisering av offentlig sektor. Undersøkelsen sendes årlig ut til digitaliseringsansvarlige i alle statlige virksomheter og kommuner. 67 prosent har besvart undersøkelsen, og den gir dermed et unikt bilde av nåsituasjonen. I tillegg intervjues et representativt utvalg på 1000 innbyggere om holdninger og erfaringer med bruk av digitale tjenester fra det offentlige.
Rapporten utgis for 17. gang av Rambøll Management Consulting, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, KS, IKT-Norge og NTNU.
Nøkkelord
Kontakter
Mathias Sikveland WeeProsjektleder. IT i praksisRambøll Management Consulting/Sustianable society transformation
Tel:98631413mathias.wee@ramboll.comKristian DyrkornDirectorRambøll Management Consulting/Sustainable society transformation
Tel:94521805KID@ramboll.comBilder
Lenker
Om oss
Rambøll
Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg, transport, vann, miljø, energi og ledelseskonsultering. I Norge har vi 13 kontorer med om lag 1700 eksperter, som jobber tverrfaglig på store og små prosjekter. Arkitektfirmaet Henning Larsen er en del av Rambøll Gruppen, og er et studio for arkitektur, landskap, urbanisme og interiør, grafikk og lysdesign.
Rambøll ble grunnlagt i Danmark i 1945. Rambølls 17.500 eksperter skaper inspirerende og bærekraftige løsninger som skal gi rom for vekst og utvikling, og som er til det beste for kunden, sluttbrukeren og samfunnet omkring. Våre tjenester skal resultere i verdier både for oss som lever i dag, og for dem som kommer etter oss.
Rambøll kombinerer lokal erfaring med global kunnskap over hele verden for å skape bærekraftige byer og samfunn. Vi kombinerer vår innsikt og evne til å drive frem positiv forandring og bringer den videre til våre kunder som ideer, som kan realiseres og gjennomføres. Vi kaller det: Bright ideas. Sustainable change.
Rambøll var første norske virksomhet, og første rådgivende ingeniørvirksomhet i verden, som ble sertifisert etter bærekraftsmålene til FN, og er medlem av Skift - Næringslivets klimaledere.
Følg pressemeldinger fra Rambøll
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Rambøll på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Rambøll
Frank Werner Kristiansen ny direktør for Rambøll Transport Norge12.12.2024 12:43:15 CET | Pressemelding
Frank Werner Kristiansen tiltrer som ny direktør for Rambøll Transport i Norge fra 1. januar. Han kommer fra stillingen som divisjonsleder for forretningsutvikling i Transport og leder i dag Rambølls og Henning Larsens kontor på Lillehammer.
Rambøll lanserer unikt globalt verktøy for naturregnskap29.10.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
På FNs COP 16 i Colombia lanserer Rambøll et globalt verktøy for å måle verdien av naturmangfold i prosjekter. Dette støtter FNs bærekraftsmål og Naturavtalen.
Rambøll utnevner ny CFO9.10.2024 08:00:16 CEST | Pressemelding
Eva Kienle blir ny Chief Financial Officer og medlem av konsernledelsen i Rambøll.
Rambøll og Henning Larsen får rammeavtale med Sykehusinnkjøp7.10.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Rammeavtalen skal dekke små, mellomstore og større prosjekter i alle prosjektfaser, og kan også benyttes ved ombygginger og nybygg, opplyser de to selskapene.
Regjeringens varslede innsats mot naturtap er langt fra nok27.9.2024 14:39:21 CEST | Aktuelt
Regjeringen varsler forsterket innsats mot naturtap i det kommende statsbudsjettet. 100 millioner er satt av til natur, derav 30 millioner til restaurering. Rambølls ekspert er ikke imponert. –Dette er på langt nær nok, og rekker knapt til å restaurere noen få promille av våre ødelagte myrer, sier Therese Fosholt Moe, leder for Naturmangfold og økosystemer i Rambøll.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom