Aktivitetsmønsteret endres - det må idrettspolitikken også!

Mangel på fysisk aktivitet er et samfunnsproblem som bekymrer EU stadig mer. EUs idrettsministre ser behov for en ny tilnærming og vil at medlemslandene skal satse mer på egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Det kommer fram i en ny EU-resolusjon. 

Samtidig bekrefter en ny rapport fra danske Play the Game at europeere i all hovedsak er fysisk aktive utenfor konkurranseidretten. 38 prosent av europeerne driver med idrett og trener regelmessig, men de fleste gjør det i uformelle settinger og i egen regi. 

– Vi ser den samme trenden her hjemme i Norge der ungdom velger bort den organiserte idretten allerede fra tenårene. Det er viktig at disse unge opplever god tilrettelegging for semi-organisert eller selv-organisert aktivitet som alternativ til de tradisjonelle idrettene og Norges idrettsforbund. Et mangfoldig samfunn krever mangfoldige aktivitetstilbud, og et ensidig fokus på tradisjonell idrett kan bidra til ulikhet i oppvekst og helse, sier Reidar Säfvenbom, professor ved Norges Idrettshøgskole.  

Norge er i front
I 2018 ble Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, etablert på oppdrag fra Kulturdepartementet. Senteret skal veilede, bistå med kompetanse og inspirere kommuner og frivillige i utviklingen av anlegg og møteplasser for egenorganisert fysisk aktivitet. 

– Det at Tverga ble etablert for syv år siden viser at norske politikere har fulgt med i timen og vært framsynte. Pågangen og behovet fra kommuner og frivillige er imidlertid stort - og økende - og vi forventer at beslutningen fra EU betyr et høyere ambisjonsnivå på satsingen her hjemme også, sier Lisa Mari Watson, daglig leder i Tverga. 

Anlegg er avgjørende
EU-resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å bevilge mer midler til åpne og tilgjengelige idrettsanlegg og lekeplasser. Skal man være i fysisk aktivitet, organisert eller egenorganisert, er man i de fleste tilfeller avhengig av anlegg og tilrettelagte områder. 

Tverga kan veilede og bistå med kompetanse til de som ønsker å skape attraktive møteplasser, men kommuner og frivillige som skal bygge anlegg, er avhengig av økonomiske støtteordninger. “Spillemidlene” spiller en sentral rolle for realisering av prosjekter. 

Kultur- og likestillingsdepartementet har siden høsten 2022 gjennomgått spillemiddelordningen som har stått nærmest uendret siden etableringen i 1947. Målet var å finne ut om anleggene som bygges er de det er størst behov i forhold til innbyggernes behov, samt trender for aktivitet. Forslag til endringer er nå sendt ut på høring med svarfrist 20. september i år. 

Spillemiddelordningen er for konservativ
Tverga hadde håpet på større endringer enn det som nå er foreslått fra departementet. 

– Ordningen fremstår fortsatt som konservativ og favoriserer anlegg til tradisjonelle konkurranseidretter. Det er synd og ikke i tråd med retningen EU-ministrene peker ut og det forskningen viser har effekt, sier Watson. – Vi er spent på høringsinnspillene, og håper at våre innspill sammen med de forskningsresultatene vi sitter på blir vektlagt i større grad.