Lirypa lykkes bedre enn i fjor

Svingningene i rypebestanden har alltid fascinert både forskere, jegere og andre brukere av naturen, og aldri før har vi hatt så omfattende informasjon om bestanden av lirype i Norge. Basert på de årlige hønsefugltakseringene samles det inn informasjon om hønsefuglbestandene i Norge fra Agder i sør til Finnmark i nord.

– Bestanden har på landsbasis økt fra i fjor til år. Samlet sett er 2024 et av de bedre årene de siste femten årene, men det er betydelig variasjon mellom landsdelene. Vi ser at bestanden har økt ganske kraftig i Nordland og Troms, og at det står bedre til i mye av Midt- og Sør-Norge etter et svært dårlig rypeår i fjor. I Finnmark går bestanden samlet sett noe tilbake etter et meget godt år i fjor, sier Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen, seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet.

Men Finnmark er stort i utstrekning, og vi ser variasjon mellom områder innad i Finnmark også. Tettheten er noe høyere mot kysten enn på vidda. 

Takseringene har over flere år avdekket at det er stor variasjon i hvordan bestanden av lirype utvikler seg i ulike områder rundt omkring i Norge. I enkelte områder svinger rypetettheten fortsatt ganske jevnt med topper hvert tredje eller fjerde år, mens det i andre områder er mindre regelmessige svingninger.

– Våre tidligere analyser av takseringsdata fra Hønsefuglportalen har vist at smågnagerdynamikken og variasjon i været gjennom ulike sesonger ikke har like sterk effekt på lirypenes bestandsutvikling overalt i landet. Når smågnagerdynamikken også har blitt lite regelmessig i mange områder kan dette til sammen gi opphav til de ulike mønstre i lirypenes bestandssvingninger som vi observerer rundt omkring, sier Nilsen.

God økning av stamfugl i flere områder

Den store økningen i tetthet av lirype som vi har observert til litt ulike tidspunkt i de ulike landsdelene de siste årene, er ofte knyttet sammen med en økning i stamfuglbestanden som har skjedd over flere år. Det er et mønster som vises i takseringsdataene.

– Økningen er altså ikke kun en følge av ett enkelt år med store kull, men er også et resultat av endringer som skjer over flere år, forteller Lasse Frost Eriksen, småviltforsker ved NINA.

Det er viktig å se på variasjon mellom år i både kyllingproduksjon og overlevelse for unge og voksne liryper gjennom året, men for fullt ut å forstå bestandsdynamikken til lirypa må vi også se på endringer som skjer over lengre tidsperioder. Dette legger småviltforskerne i NINA stor vekt på, og kunnskapsgrunnlaget blir stadig bedre.

Stabilt med skogsfugl

Bestandene av skogsfugl har holdt seg relativt stabile på landsbasis fra i fjor til i år. Som for lirype er det også her en del lokal variasjon.

– Tettheten av voksne fugler ser ut til å være på nivå med fjoråret, mens produksjonen av kyllinger har økt litt en del steder, forteller Lars Rød-Eriksen, forsker ved NINA og ansvarlig for daglig drift av Hønsefuglportalen.

Antall områder med skogsfugltaksering har økt betraktelig de siste årene. Det bidrar til økt innsikt i bestandsvariasjonene for både storfugl og orrfugl.

– Det er svært gledelig at interessen for skogsfugltakseringer har økt de siste årene.  Vi håper også flere vil bidra med taksering av skogsfugl fremover, spesielt utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet. Det vil kunne gi oss enda mer kunnskap om lokale og regionale bestandstettheter og variasjoner, sier Rød-Eriksen.

Takseringen er en stor dugnad

Takseringene av hønsefugl har i år foregått i over 300 områder fordelt på over 100 kommuner. Dette er et stort dugnadsprosjekt gjennomført av nærmere 2000 taksører, i tillegg til alle regionale og lokale koordinatorer. Disse har taksert nærmere 4600 linjer i Norge, tilsvarende over 11 800 km.

– Det er en enorm innsats som legges ned, og takseringene som gjennomføres er gjennomgående av høy kvalitet, sier forskerne fra NINA. Uten denne innsatsen, hadde det ikke vært mulig å lage disse bestandsestimatene.

Dette grunnlaget gir en enestående bakgrunn for en kunnskapsbasert forvaltning av hønsefugl i Norge, og omfanget kan påstås å være i særklasse i et internasjonalt perspektiv. Ettersom bærekraftig jaktforvaltning avhenger av både langsiktig kunnskapsoppbygging og løpende informasjon om bestanden det jaktes på, har de stor tro på at arbeidet med takseringer bidrar til bedre forvaltning av både lirype og de andre hønsefuglene i Norge.

Dette er Hønsefuglportalen

• Ryper og andre hønsefugl telles langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund. Dataene benyttes blant annet i rettighetshavernes jaktforvaltning, men også i forskningsprosjekter.
• Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.
• Hønsefuglportalen er et nettverk og et utviklingsprosjekt. Formålet er å forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og rapportering.
• Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.

Årets takseringsresultater for de enkelte områdene legges ut på Hønsefuglportalen i løpet av uke 35.

Her finner du portalen: http://honsefugl.nina.no