Sommerens styrtregn er bare starten
Den største direkte konsekvensen av klimaendringene i Norge er mer regn, og den kortvarige intense nedbøren øker mest. Sommerens styrtregn i Sør-Norge er bare en forsmak på hva vi må forvente i fremtiden.

Sommeren i Sør-Norge ga tre styrtregnhendelser. Regnet som traff Midt-Telemark var den kraftigste hendelsen, og førte til flom og store skader i Bø.
Det kom mye regn i juli i Midt-Telemark, rundt 70 prosent mer enn normalt.
– Bakken var dermed nær mettet med vann og hadde liten kapasitet til å ta imot regnet som falt den 22. juli, sier Thomas Skaugen fra NVE.
I Bø kom det nesten 87 mm nedbør på 24 timer, mens det i fjellene rundt kom opp mot 120 mm.
– Vannet samlet seg i elver og bekker og rant gjennom Bø, som hadde svært høy vannføring, sier Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter (KSS).
Styrtregn og flom vil komme oftere
Slike episoder med mye regn på kort tid er helt i tråd med hva vi forventer som en konsekvens av klimaendringene, forklarer Dyrrdal.
– Styrtregnet kommer oftere og blir mer intenst.
Styrtregn er et plutselig og kraftig regnskyll. Ved slutten av dette århundret kan det kraftigste regnet inneholde 40 prosent mer nedbør enn hva som er normalt i dag.
– Alle må forberede seg på mer styrtregn. Byger kan treffe vilkårlig, og de kan treffe overalt. Vi kan regne med å bli overrasket, ved at oversvømmelser og skred opptrer på nye steder, sier Dyrrdal.
NVE forventer også en økning av regnflommer i fremtiden.
– Dette gjelder spesielt flommer av kortere varighet, som gjerne er de som gir flomproblemer i urbane strøk, forklarer Sigrid Jørgensen fra NVE.
Les mer om hvordan forskere nå skal kartlegge sammenhengen mellom styrtregn og naturskade.
Aldri før regnet så mye i Oslo
Fra januar til og med juli har det kommet 622,2 mm nedbør på Blindern målestasjon i Oslo. Så mye nedbør har det aldri kommet de syv første månedene av året.
– Vi kan ikke fastslå at årets rekord er på Blindern grunn av klimaendringene, men ser vi det over en lengre periode, kan vi alt nå se at nedbøren øker, sier klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt.
Mengden nedbør som er registrert på et år har økt med 10 prosent siden forrige normalperiode (1961-1990).
– Er det så mye, da?
– I seg selv er det kanskje ikke så mye, men når nedbøren blir mer intens og kommer oftere som styrtregn, blir konsekvensene større.
Les mer om hvorfor klimaforskere sammenligner været med en 30-årsperiode.
Alt dobbelt så mange styrtregnhendelser
Gangstø har sett på hvordan nedbøren har endret seg på Blindern siden mer nøyaktige målinger av styrtregn startet i 1968.
Målingene viser at antall hendelser med styrtregn har doblet seg. De siste årene er det registrert styrtregn hvert tredje år på Blindern.
– Sammenligner vi det med starten av måleserien, skjedde dette bare hvert sjette år, sier Gangstø.
Antall hendelser med kraftig nedbør, det vil si at det kommer minst 5 mm på en time, har økt med 60 prosent over samme periode.
– Vi ser også en økning i intensiteten. Den kraftigste nedbøren som er registrert på én time i løpet av hvert år har økt med 25 prosent.
Klimaendringene gir større konsekvenser av styrtregn
Samtidig som mengden nedbør øker og styrtregnet kommer oftere, er kraftige sommerbyger vanskeligere å varsle.
Slike byger kan utvikle seg på kort tid, og i noen tilfeller kan kraftige byger oppstå som en del av et større nedbørområde.
– Nøyaktig hvor den kraftigste nedbøren vil treffe, er nesten umulig å varsle mer enn noen timer i forkant, sier Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.
Les mer om hvorfor det er vanskelig å varsle sommerbyger.
Forholdene på bakken har mye å si for konsekvenser av det kraftige regnet.
Klimaendringene gjør det varmere, våtere og villere. Bakken er oftere svært tørr, eller mettet med vann. Når det er slike forhold, trekker ikke jorden til seg vannet. Det var dette som skjedde i Bø.
– Når det er veldig tørt eller veldig vått i bakken, fungerer den som asfalt. Vannet renner bare videre og finner nye veier. Da blir det fort problemer med overvann eller flom.
Med et klima i endring endres også konsekvensene av været. Vi må lære av alle hendelsene og utvikle varslingen deretter, avslutter Kristiansen.
Nøkkelord
Kontakter
NVE
Thomas Skaugen
92404750
Anita Verpe DyrrdalKlimaforsker og leder av Norsk klimaservicesenterMeteorologisk institutt
Tel:47863682anita.verpe.dyrrdal@met.noReidun GangstøKlimaforsker
Tel:96623675reidung@met.noJørn Kristiansendirektør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.
Tel:46 42 00 54KommunikasjonsavdelingenMeteorologisk institutt
Tel:48 06 58 85kommunikasjon@met.noBilder






Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Været i januar var både vanlig og uvanlig3.2.2025 15:37:05 CET | Pressemelding
Det ble en kald start på årets januar. Midtveis i måneden ble det mildere og totalt sett ble januar en måned på det jevne. Men januar bød også på uvanlig vær, med en lengre periode med plussgrader i fjellet i Sør-Norge.
Er du lei av hålke og sørpe?16.1.2025 13:07:43 CET | Pressemelding
Isglatte veier, vanskelige kjøreforhold og brodder på skoene. Det har blitt mer hålkeføre de siste tiårene, og store deler av Norge vil få enda mer.
Det vil regne mye mer på Vestlandet i fremtiden13.1.2025 15:12:41 CET | Pressemelding
Deler av Vestlandet forbereder seg nå på væromslag. Flere steder er det varslet fra 60 til 90 millimeter regn i løpet av 24 timer. Ny forskning viser at vestkysten av Norge kan forvente flere dager med mye regn. Hvor stor økningen blir er avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut.
Havet “kokte” i 20248.1.2025 10:01:00 CET | Pressemelding
Fjoråret passerte for første gang 1,5 grader over det førindustrielle gjennomsnittet. Havet bidro sterkt til denne rekorden. Og når havet “koker”, påvirker dette også mange andre prosesser.
Været i Norge i 20248.1.2025 10:00:00 CET | Pressemelding
For landet sett under ett ble året det tredje varmeste og tredje våteste vi noen gang har registrert. I Nord-Norge ble året det varmeste.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom