Utlånsforskriften: Helt feil å ikke gjøre noe

Ingen endring, er i praksis å gjøre mye feil

Redusert egenkapitalkrav, økt fleksibilitetskvote og avdragsfrihet på en større del av lånet ville gitt flere mulighet til å eie egen bolig, samtidig som finansiell stabilitet ville blitt opprettholdt. Bankene ville fått et større handlingsrom for faglige vurderinger basert på den enkelte låntakers økonomi. Finanstilsynets forslag tar ikke hensyn til dette.

-Når folk med jobb og evne til å betale ned på boliglånet avvises fordi de ikke har nok egenkapital eller foreldrehjelp, bidrar politikerne til økt sosial ulikhet og undergraver samfunnskontrakten om at folk skal kunne eie sin egen bolig her i landet. Det er alvorlig, sier Bård Folke Fredriksen, adm.dir. i NBBL.

NBBL foreslår at utlånsforskriften justeres slik: 

• Egenkapitalkravet for førstegangskjøpere reduseres fra 15 til 10 prosent. 
• Bankenes fleksibilitetskvote økes til 15 prosent i hele landet. I dag er grensen 8 prosent i Oslo og 10 prosent i resten av landet.
• Mulighetene for avdragsfrihet økes. I dag er grensen 60 prosent.
• Lavere utlånskrav ved kjøp av nybygd bolig. Lavere energi- og vedlikeholdskostnader tilsier at husholdninger da kan tåle et høyere lån.

-Utlånsforskriften har et fornuftig formål, men den har også noen uheldige følger. Den rammer skjevt. Mange unge uten tilgang på foreldrehjelp stenges ute av boligmarkedet.  Samtidig er gjeldsveksten blant norske husholdninger nå lav i et historisk perspektiv. Sviktende etterspørsel etter nye boliger har brakt boligbyggingen i kne. Samlet taler dette for at det er riktig med en oppmykning av forskriften, kommenterer Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL.

Politikerne bestemmer

Finanstilsynets mandat er å vurdere utlånsforskriften ut fra hensynet til finansiell stabilitet og forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak. Så er det Finansdepartementet som skal vedta forskriften, etter en høringsrunde i høst.

-Det politikerne må tenke på, er å sette denne spesifikke forskriften inn i det totale politiske bildet. Boligpolitikk påvirker mange andre politiske områder, så her må politikerne kjenne sin besøkelsestid og bidra til det samfunnet som vi ønsker, avslutter Bård Folke Fredriksen.