Nok forsøk – nasjonal barnehagesatsing nå!

I 2019 og 2021 ble det igangsatt to forsøk med økt bemanning i utvalgte barnehager i levekårsutsatte områder, sør og øst i Oslo. Barnehagene har en høy andel barn fra lavinntektsfamilier, og en høy andel barn som er minoritetsspråklige og med vedtak om spesialpedagog.

Nå er fasiten fra forskerne i Fafo kommet. Kort oppsummert er barnehagene svært positive til deltakelse i forsøkene og hva økt bemanning har bidratt til.

Blant høydepunktene i rapporten er:

• Bedre muligheter til å vie hvert enkelt barn, og deres foreldre, mer oppmerksomhet.
  
  
• Foreldresamarbeidet har blitt bedre.
  
  
• Mulighet for å dele barnegruppen i mindre grupper, noe som bidrar til mer ro og til at de ansatte kommer tettere på enkeltbarn.
  
  
• De ansatte får jobbet tettere med såkalte «gråsonebarn», som er barn uten spesialpedagogiske vedtak, men med utfordringer.
  
  
• Mer stabilitet i barnehagen.
  
  
• Lettere å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant de ansatte.
  
  
• Barnehagene er mindre sårbare for uventet fravær og klarer i større grad å gjennomføre planlagte aktiviteter.
  
  
• Mindre behov for vikarer ved korttidsfravær.

Vet mer enn nok - trenger nasjonal satsing

Geir Røsvoll er ikke overrasket over resultatene, og gir ros til det forrige byrådet i Oslo for å ha igangsatt forsøket. Han kommer med en sterk oppfordring til landets politikere om å satse kraftig på økt bemanning i barnehagene.

– Økt bemanning i barnehagene er bedre for alle – for barna, for de ansatte, og for samfunnet. Det er ikke tvil om at det er akutt behov for en nasjonal satsing på bedre bemanning, og det haster, sier han.

Barnehager over hele landet sliter med ansattmangel, og sykefraværet i barnehagene er skyhøyt. Det går i verste fall utover barna i deres første, avgjørende leveår.

– Barn er helt avhengige av nok voksne som skaper trygge rammer for dem. Når barnehagene er for dårlig bemannet, så risikerer vi at barnas behov og interesser ikke fanges opp. For lav bemanning gjør små barn sårbare, understreker Røsvoll. 

Andre forsøk med økt bemanning i barnehagen har vist tilsvarende positive resultater, blant annet i Tønsberg, Stavanger og Trondheim.

– Med andre ord: Vi vet mer enn nok om de positive effektene av økt bemanning i barnehagen. Det er en sektor som i dag er i knestående. Det er på høy tid å gå fra småskalaforsøk her og der, til å faktisk fikse bemanningskrisen gjennom nasjonale tiltak, sier Røsvoll.

– Dette lovet regjeringen å gjøre i Hurdalsplattformen, og det er et løfte de ikke har innfridd på. Dersom de skulle gå til valg på bedre bemanning i barnehagen også neste år, har de særs lite troverdighet, med mindre vi ser starten på en forpliktende og betydelig opptrapping i statsbudsjettet som legges fram om et par måneder, sier han.

Sparer oss til fant

Forsøket i Oslo-barnehagene har også hatt en positiv effekt på vikarbruk. Styrerne er tydelige på at økt bemanning har gjort det lettere å få barnehagehverdagen til å gå opp, uten å måtte ta inn vikarer.

– Dette med vikarbruk er nok et godt eksempel på hvordan vi som samfunn sparer oss til fant. Dersom vi bruker penger på flere faste ansatte i barnehagen, blir det mindre behov for å bruke store summer på å ta inn vikarer. Det gjør også barnehagen bedre for barna, fordi det er faste ansatte som kjenner barna, understreker Røsvoll.

Når det gjelder sykefraværet, har den holdt seg stabil gjennom forsøksperioden. Samtidig viser rapporten at forsøksbarnehagene er mindre sårbare for uventet fravær enn før den økte bemanningen. Med flere ansatte kan barnehagen allikevel gjennomføre planlagte aktiviteter dersom en ansatt er borte. Fafo-forsker Mona Bråten påpeker også at tidsperioden for forsøket rett og slett er for kortvarig til at man kan forvente noen effekt på sykefraværet.

Utdanningsforbundet har utviklet en modell for å sikre en tilfredsstillende bemanning og pedagogtetthet. Den samlede prislappen er på 5,4 milliarder kroner.

En helt nødvendig kostnad, ifølge Røsvoll.

– Det er mye billigere å bruke nok ressurser på barn når de er små, enn å reparere voksne som har det vanskelig. Dersom vi ikke klarer å forebygge, og gi barn et godt nok tilbud i barnehagen og i skolen, så er risikoen stor for at man må bruke mye mer penger i den andre enden, avslutter han.