En grønn kyst blir vinn-vinn for alle parter

Oppdrettsnæringens vilkår kan beskrives som både dyster og uakseptabel, spesielt i behandlingen av lakselus. Nå har Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger sammen med næringsaktører, lokal forvaltning og Mattilsynet skissert en mulig løsning for produksjonsområdene verst rammet av lakselus. Løsningen innebærer lav- eller nullutslippsteknologi, kortere produksjonstid i sjø, og tiltak på strategisk viktige lokaliteter, noe som vil muliggjøres av den såkalte miljøfleksordningen (se faktaboks nederst i artikkelen). Målet med tiltakene er bedre helse og velferd for både oppdrettslaksen og villfisken. Nå ønskes ordningen implementert raskt slik at prosessen med å få kysten grønn kan starte.

Hvordan skal vi gå fra rød til grønn kyst?

Veterinærinstituttet inviterte til debatt om miljøfleksordningen og om trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen under Arendalsuka, med utgangspunkt i konklusjonene fra prosjektet «Fra rød til grønn kyst» som ble avsluttet tidligere i år. Geir Lasse Taranger fra Havforskningsinstituttet fortalte hvordan lakselus er den viktigste driveren for dødelighet som følge av håndteringen av fisken ved behandling mot lus. Løsningen, mener han, er å sikre større avstand mellom lus og fisk i tid og rom. Dette kan oppnås med å kortere produksjonstid i merden, å benytte lukkede eller semilukkede anlegg og/eller nedsenkede merder. I tillegg vil en nullusstrategi på kun én av tre lokaliteter potensielt redusere lusepresset med 70 prosent hvis en velger ut de lokalitetene som betyr mest for lusespredningen.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger ønsker også en miljøfleksordning, men en som er teknologinøytral og tidsbegrenset ettersom feil i ordningen vil vises med tid.

- Vi trenger innovasjon og investeringer for å lære hva som fungerer og ikke fungerer, og vi trenger å komme i gang nå fordi det tar tid å bygge anlegg og deretter lære av produksjonserfaringer, sier Tveterås.

Veterinærinstituttets Ketil Skår mener at videre vekst for næringen krever nye nasjonale mål. Et mål om «grønn kyst», altså tallfestet bærekraft, uansett hva man måler på, vil være bedre for alle parter og gi en vinn-vinn-effekt.

- For å lage en god miljøfleksordning trenger vi et mål og en hensikt, men da må vi også etablere langsiktige mål for næringen. Et forslag nevnt i NOU-en er å sikte mot grønt, som vil gi et akseptabelt fotavtrykk. Vi må sikte mot tallfestede grenser for de belastningene vi måler på, enten det er lusenivå, dødelighet eller kobberutslipp. For at næringen faktisk skal være bærekraftig må belastningen være innenfor det miljøet tåler og videre vekst må ikke overskride disse grensene, sier Skår.

Vidar Hjartnes fra Eide Fjordbruk fortalte hvordan det kan være en politisk risiko for oppdrettere som dem å bruke store summer på teknologi på grunn av usikkerheten i fremtidige rammebetingelser.

- Det er generelt stor økonomisk og operativ risiko og mangel på strøm, sier Hjartnes som også understreker viktigheten av å få etablert en miljøfleksordning for nullutslippsteknologi, og det raskt.

Hensikten er å være god – ikke diger

I Arendal var det også paneldebatt om temaet. Lederen for regionrådet Nordhordaland, Lars Fjeldstad, trakk frem at det er nødvendig å få riktige insentiver på plass for at oppdrettere skal tørre å sette i gang endring, men at kommunene er klare for å gjøre de nødvendige endringene. Dette er viktig både for oppdrettsnæringen, og for villaksen.

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Even Tronstad Sagebakken, understreket hvordan regjeringen ønsker å øke produksjonen av laks, men på en bærekraftig måte, og samtidig som  renomméet til norsk laks fremmes.

- Målet for oppdrettsnæringen bør være å være god – ikke diger, var Stortingspolitiker Rasmus Hansson (MDG) tydelige tale tilbake til statssekretæren.

Hansson mener at det største problemet i dag er at stadig mer fisk blir dyttet inn i lakseparasittens habitat og at det viktigste som må gjøres er å skille lusen og laksen.

Torfinn Evensen fra Norske lakseelver påpekte også hvordan villaksen er en symbolart som viser om vi klarer å beholde det biologiske mangfoldet i Norge, og at strikken villaksen henger i nå er i ferd med å ryke. Å få bukt med lakselusen er nøkkelen for både oppdretts- og villaksen, sier han.

Som svar på spørsmål i debatten lovet statssekretær Sagebakken at miljøfleksordningen vil bli levert i løpet av 2024, men påpekte også at Havbruksmeldingen, Dyrevelferdsmeldingen og miljøfleksordningen må henge sammen.

- Likevel, vi trenger en tidsfrist. Ikke for når ordningen skal komme, men for når løsningene skal være implementert, understreker Skår.

Miljøfleksordningen blir levert i 2024

Både oppdrettsnæringen og forvaltningen har ventet lenge på en miljøfleksordning, fordi den vil stimulere til økt satsing på null- og lavlusanlegg i sjøen. Ekspertene mener at dersom dette gjøres riktig vil det føre til mindre lakselus, som er positivt for fiskens helse og velferd. Panelet i Arendal var alle enige om at det ikke skal være lønnsomt med høy dødelighet for næringen, men at det likevel er mulig å skape bedre vilkår dersom de riktige beslutningene blir tatt.

- Dersom politikerne innfører krav om grønn kyst vil det gi forutsigbarhet for alle parter og oppdretterne vil vite hva som kreves av dem. Det vil muliggjøre felles innsats, retning og fart på utviklingen, og ikke minst kan det rette opp næringens omdømme. Løsningen er god for alle parter, for oppdrettsfisk, villfisk, rensefisk, lokalsamfunn, samt økonomien til oppdretter, kommune og stat. En god vinn-vinn-situasjon, sier Ketil Skår.

Miljøfleksordningen

I Havbruksutvalgets NOU 2023 ble det foreslått å innføre en såkalt miljøfleksordning. Denne skal gjøre det mulig å gjennomføre en overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til en null- og lavutslippsteknologi. I etterkant av dette har prosjektet Fra rød til grønn kyst, et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger, skissert mulige løsninger som vil ha fordeler for fiskens helse og velferd, i tillegg for miljøet og oppdretterne. Løsningen tar for seg blant annet produksjon i lukkede eller nedsenkede systemer, produksjon av storsmolt og kortere produksjonstid i åpne merder. Tiltakene får mest effekt dersom en velger ut lokalitetene som betyr mest for smittespredningen i hver region. Miljøfleksordningen kan bli et virkemiddel for å få en slik konvertering lønnsom nok til at oppdretterne tar sjansen på slik produksjon.