Nedgang i påviste rovviltskader på sau

– Antall skader fra rovvilt vil naturlig variere endel fra år til år. Det er gledelig at trenden med begrensede tap fortsetter, selv om det i år også er saueeiere som har opplevd betydelige skader, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for å undersøke skadede og døde sauer hvor det er mistanke om at rovvilt har forårsaket skaden. Antall skader meldt inn og påvist per 1. august hvert år utgjør et øyeblikksbilde som gir et godt inntrykk av utviklingen i tapstall.

Per 1. august var det meldt inn 1521 skadde eller døde sauer hvor rovvilt var mistenkt skadevolder. Av disse viser undersøkelser gjennomført av SNO, at 573 sauer har blitt skadd eller drept av rovvilt. Dette er lavere enn fjorårets tall og på linje med de tre foregående år.

Saken fortsetter under figuren

Generelt har antall påviste skader fra bjørn og gaupe gått opp, mens skader fra jerv og ulv har gått ned. Det er også registrert en nedgang i påviste kongeørnskader.  Særlig har påviste skader fra ulv gått vesentlig ned sammenlignet med fjoråret, og forklarer mye av nedgangen i antall påviste rovviltskader totalt.

– Unge streifulver kan gjøre stor skade på beitedyr, og det er lav terskel for å ta ut slike utenfor ulvesonen. Tre slike ulver er felt i sommer, og det har nok bidratt til nedgangen vi ser på ulv, sier Hambro.

Geografiske forskjeller

Til tross for nedgangen i antall påviste ulveskader fra fjoråret er det påvist flere skader fra ulv i Innlandet. Omtrent 70 prosent av alle skadene på landsbasis er påvist i kommunene Nord-Fron, Gausdal og Ringsaker. Det er også påviste skader fra ulv i Rogaland, primært Eigersund kommune. Sist SNO påviste skader av ulv i denne kommunen var i 2003.

DNA fra skadegjøreren i Eigersund kommune viser at individet tidligere i sommer har hatt tilhold i Gausdal, Nord-Fron og Øystre Slidre i Innlandet, hvor individet også forårsaket skade på sau.  

Det er siden 1. juni avlivet tre ulver i henholdsvis Grue, Lunner og Løten kommuner, som sannsynligvis har bidratt til å begrense skadeomfanget i denne delen av landet. Alle de tre felte ulvene, og individet som er dokumentert i Eigersund kommune, har sitt opphav i svenske ulverevir.

Ulvene ble felt etter at Statsforvalteren ga tillatelse til såkalt skadefelling, det vil si at myndighetene gir tillatelse til felling av enkeltindivider for å avverge skade på husdyr og tamrein.

De påviste skadene fra resterende rovvilt er spredt over hele landet og det er geografiske forskjeller i både omfang og skadevolder. Største andelen av skader forårsaket av kongeørn er i Trøndelag, deretter Innlandet og Nordland, mens skader av gaupe er mer jevnt fordelt over flere fylker.

Omtrent 70 prosent av alle påviste skader fra bjørn er registret i Innlandet, resten i Trøndelag, Nordland og Finnmark. For påviste jerveskader, som er det laveste registrerte siden 2018, er skadene påvist primært i Sør-Norge med hovedtyngde i Møre og Romsdal og Innlandet

Det er i år felt syv bjørner på skadefelling siden 1. juni i henholdsvis Trøndelag (2), Innlandet (4) og Finnmark fylker, noe som sannsynligvis har bidratt til å begrense skadeomfanget i disse områdene.

Foreløpige tall

– Det er viktig å huske at disse tallene kun er et øyeblikksbilde per 1. august inneværende beitesesong. Erfaringsmessig vet vi at største andelen av bjørne- og jerveskader gjerne kommer i august og september, og vi forventer at disse tallene vil endre seg framover, sier Hambro.

Du kan følge med på antall skader og utviklingen framover ved å besøke Rovbase.no, hvor påviste rovviltskader blir publisert fortløpende ettersom de meldes inn og vurderes av SNO. Der kan du også filtrere på fylke eller kommune, og dato.

FAKTABOKS: Hvordan foregår skadedokumentasjonen? 

• Når det blir oppdaget skadde og døde husdyr eller tamrein hvor det er mistanke om at skadene kan skyldes fredet rovvilt (gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn), skal det meldes inn til SNO. SNO har et nasjonalt ansvar for å undersøke og vurdere slike skadesaker. Målet med undersøkelsene er å fastslå om det er sannsynlighetsovervekt for at den innmeldte skaden er gjort av en av de fredete rovviltartene eller ikke. Undersøkelsene blir primært gjort som grunnlag i statsforvalternes behandling av søknader om erstatning for rovviltskader. 
• SNOs arbeid med skadedokumentasjon følger klare rutiner og instrukser, i et totrinns kvalitetssystem. Denne totrinnsbehandlingen sikrer en enhetlig behandling og vurdering av rovviltskadesaker i hele landet.  
• SNO sine rovviltkontakter utgjør første ledd og foretar undersøkelser i felt. De undersøker skader og funn ved dyrene for å vurdere om rovvilt står bak. Rapportene fra rovviltkontaktene blir lagt inn i innsynsløsningen Rovbase sammen med bilder og annen dokumentasjon, med en foreløpig konklusjon. 
• SNO-personell med fagansvar for rovviltdokumentasjon i den aktuelle regionen gjør en endelig vurdering av saken basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. Dette er for å sikre at undersøkelsene er gjort etter fastsatte instrukser, og om spor og tegn på og ved kadaveret stemmer overens med rovviltets drapsmønster. De fagansvarlige har lang erfaring fra arbeid med rovvilt og skadedokumentasjon. Siden 1980-tallet er det i Norge gjennomført systematiske undersøkelser av døde og skadde husdyr og tamrein når det er mistanke om at skaden skyldes rovvilt. Gjennom årene er omtrent 180 000 innmeldte skader undersøkt. 

• Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden: Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker. Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes. Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker. Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader. 
• Om det er helt spesielle saker blir disse lagt fram for vurdering av en egen ekspertgruppe som består av flere fagansvarlige for rovviltdokumentasjon fra ulike regioner i landet. Dette er for å sikre best mulig vurdering for likebehandling og entydige konklusjoner i vanskelige skadesaker. 
• Instruks og håndbok for rovviltskader er åpent tilgjengelig og kan lastes ned fra Miljødirektoratets nettsider. Alle skadesaker som får konklusjon rovvilt legges åpent tilgjengelig på Rovbase.
• Grunnet kvalitetssikring av feltdata kan det ta tid fra SNO undersøker skader i felt til de vises i innsynsløsningen Rovbase. Tallene fra rovbase.no kan derfor være høyere eller lavere enn tall som presenteres i denne saken.