Framtiden i våre hender

- Kostråd må endre kjøttpolitikken

Del

Framtiden i våre hender mener helseministeren må endre den norske kjøttpolitikken dersom kostrådene skal lykkes.  

- Skal vi spise mer grønt, må politikere sørge for at bøndene kan produsere mer grønt, mener Framtiden i våre hender.
- Skal vi spise mer grønt, må politikere sørge for at bøndene kan produsere mer grønt, mener Framtiden i våre hender. Foto: Lisa Kløfta / Framtiden i våre hender CC BY 4.0

I dag lanseres ny kostråd av Helsedirektoratet.  

Rådene blir offentliggjort på lanseringen klokken 12:30.

De nye kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler folk i Norge å velge mest mat fra planteriket. Det betyr flere råvarer som grønnsaker, frukt, nøtter og fullkorn, og mindre kjøtt, salt og sukker. 

Helsedirektoratet kommer sannsynligvis også til å anbefale et maksinntak på 350 gram bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt per uke.  

Helseminister Jan Christian Vestre har ansvaret for at nordmenn følger de nye kostrådene.  

Framtiden i våre hender mener helseministeren må endre den norske kjøttpolitikken dersom kostrådene skal lykkes.  

– Nå har vi råd som sier vi skal spise mer grønt. Da må Vestre ta tak i all politikken som gjør at vi i stedet spiser mer kjøtt, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. 

Hun peker på flere grunner til at kostrådene vil mislykkes. 

Kjøttstøtten er overdimensjonert. I dag får husdyrproduksjonen over 90 prosent av tilskuddene i norsk jordbruk. Regjeringen må øke tilskuddene til grøntproduksjon dersom kostholdet i Norge skal endre seg. 

Grønnsaker kastes. Bønder som leverer kjøtt har leveringsgaranti. Det har ikke grønnsaksbønder. Bøndene sier selv at det er vanskelig å selge grønnsaker til norske butikker, og skjønnhetskravene fra butikkene gjør at mye grønnsaker kastes eller råtner på jordene. 

Kjøttreklame dominerer. Lokketilbud på kjøtt er dagligvarekjedenes viktigste måte å få deg inn i butikken på. I tillegg sponser bøndene dagligvarekjedene med rabattert kjøtt, fryselagre og reklamekampanjer, for at butikkene skal selge mer kjøtt. 

Framtiden i våre hender mener derfor at Jan Christian Vestre må lage handlingsplan for kostrådene. I dag er nordmenns kostråd overlatt til tilfeldigheter og markedskrefter.  

I følge rapporten «Kjøttets tilstand» har forbruket av kjøtt per innbygger steget med 50 prosent siden 1989. 

Framtiden i våre hender mener en større satsing på grønnsaksproduksjon i Norge er en sentral del av kostholdsendringene i landet. Økt grønnsakskonsum går hånd i hånd med et mer mangfoldig og lønnsomt jordbruk i Norge. 

– Når kostrådene sier vi må spise mer plantemat, trenger vi bønder som produserer mer plantemat, sier Bakken Riise.  

Kontakter

Petter Slaatrem TitlandPresseansvarligFramtiden i våre hender

Ansvarlig for presse- og debattarbeid i Framtiden i våre hender.

Tel:950 38 128petter@framtiden.no

Om oss

Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som jobber for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet. Vi jobber innenfor klima- og naturfeltet med temaer som overforbruk, klær, mat og transport. Som Norges største miljøorganisasjon er vi sentral i debatten om norsk og internasjonal klimaomstilling.

Følg pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Framtiden i våre hender på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Miljø- og utviklingsorganisasjoner skarpt ut mot regjeringens nye klimamål: - Skammelig lite ambisiøst1.10.2024 17:17:22 CEST | Pressemelding

Regjeringen har i dag lagt ut et nytt klimamål for 2035 på høring, der de foreslår følgende: Et mål med spenn på 55-80 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Dette bryter direkte med Miljødirektoratets faglige anbefaling om “minst 80 prosent”. Dagens klimamål for 2030 er 55 prosent kutt. Det sås tvil om fortsatt deltakelse i EUs felles klimamåloppnåelse og åpnes for kjøp av kontroversielle utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6. Regjeringen vil telle skog mot måloppnåelsen i stedet for å ha et separat mål for opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Dette svekker klimamålet ytterligere, og kan ende opp med å gjøre klimamålet for 2035 mindre ambisiøst enn det allerede innmeldte 2030-målet. Det er ikke gjort en vurdering av hvor store utslipp Norge kan ha framover, dersom vi skal ta vår rettferdige andel av kuttene som trengs for 1,5 grader. Dette er blant annet Sveits nylig dømt av den europeiske menneskerettsdomstolen for å mangle. V

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye