Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemme

– Det er mye som står på spill når man ikke kan privatøkonomi. Det kan i verste fall koste veldig dyrt, sier forsker Krisztina Gyüre.

– Vi vet at usikret gjeld og betalingsanmerkninger øker blant unge. Mange forstår ikke konsekvensene, og kan få en smell senere i livet.

Sammen med kollegaene Markus Lynum og Christian Poppe ved SIFO, OsloMet, har hun undersøkt hva og hvordan unge mellom 18 og 20 år lærer om privatøkonomi.

Økonomiforståelse kan gå i arv

Egen prøving og feiling er den viktigste kilden til å lære om privatøkonomi, og foreldre er nesten like viktige. De fleste snakker om økonomi hjemme.

Det er de ressurssterke familiene som snakker mest med barna om privatøkonomi. Jo bedre familieøkonomien er, jo mer snakker foreldre med barna om økonomi.

– Det viser hvor ulike familiene er, og at det er en fare for at økonomiske problemer kan gå i arv til neste generasjon, sier forskeren.

– Økonomiopplæring bør ikke være familiens hovedansvar, nettopp fordi foreldre har ulik evne til å snakke om økonomi med barna.

Opplever ikke å ha lært økonomi på skolen

Mange unge får sin økonomikunnskap fra sosiale medier, venner, nettsider og TV-programmer som Luksusfellen. Men skolen spiller en mindre rolle enn disse andre kildene.

To av tre ungdommer sitter igjen med en opplevelse av at de ikke har fått undervisning i privatøkonomi på skolen.

Dette til tross for at privatøkonomi ble en del av læreplanen i fagfornyelsen fra høsten 2020. Gjennom det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» skal elever på grunnskole- og videregående lære om privatøkonomi med mål om få tilstrekkelig kompetanse til å ta ansvarlige livsvalg.

– Vi anbefaler at privatøkonomi blir et eget fag. Det må rigges på en ordentlig måte, med undervisningsressurser og kompetanseheving blant lærere. I dag er det ingen enhetlig måte å undervise på.

– Særlig for elever fra familier med dårlig råd er det viktig at skolen gjør jobben sin, sier Gyüre.

En av ti har ingen å spørre om hjelp

Forskerne har også spurt ungdommene om hvor de kan vende seg hvis de får økonomiske problemer. En av ti sier at de ikke har noen å spørre om hjelp hvis de sliter, verken familie eller venner.

– Hvis denne gruppen tar opp usikret gjeld er det stor fare for å komme i økonomisk uføre, sier Gyüre. 

Er gode på budsjett, men dårlige til å planlegge

Gjennom en kunnskapsquiz har forskerne målt ungdommenes kunnskap innen temaene sparing, lån, pengebruk og investering.

Ungdommene kunne mest om sparing og beregning av renter, som er temaer de lærer om på skolen. Når to av tre opp opplever at de ikke har lært økonomi på skolen, kan det handle om at de ikke klarer å relatere det de har lært til privatøkonomi.

– De sier de har lært å sette opp budsjett, men er ikke like flinke til å planlegge eget forbruk. Hvordan kan skolen formidle at dette er et verktøy for dem til bruk i hverdagslivet?

Ungdommene kunne minst om investeringer, noe som ikke er så overraskende nettopp fordi de er så unge. De er flinke til å spare og unngå lån, og det er veldig få som har gjeld.

Kunnskap midt på skalaen

Alt i alt ligger ungdommenes kunnskap midt på den skalaen forskerne hadde satt opp for å måle det. Dette stemmer overens med OECD-undersøkelsen fra i år om økonomikunnskapen blant norske 15-åringer.

De færreste har kunnskap om hvordan store samfunnsendringer påvirker familiens økonomi, for eksempel inflasjon eller økte renter.  

Om undersøkelsen

Rapporten er basert på analyser av data fra en spørreundersøkelse blant ungdom mellom 18 og 20 år. Prosjektet er finansiert av Kredinorstiftelsen.

Krisztina Gyüre og Markus Lynum: Kunnskap om privatøkonomi blant ungdom. SIFO-rapport nr. 7-2024