Stadig flere unge ser vold på nett

56 prosent i aldersgruppen 13–18 år svarer at de har sett skremmende eller voldelige bilder, mens 53 prosent forteller at de har sett hatmeldinger på nett en eller flere ganger. Dette er en økning på henholdsvis fem og seks prosentpoeng fra 2022. Mer enn en av tre sier at de har sett slikt innhold flere ganger. 33 prosent har sett innhold relatert til planlegging av slåssing eller slåsskamper.

– Det å se vold og slåssing kan være skadelig for barn og unge, og er innhold de ikke bør eksponeres for, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Siden 2006 har Medietilsynet samlet informasjon om 9–18-åringers mediebruk gjennom undersøkelser både blant barn og foreldre. Spørsmålene om skadelig innhold og atferd på nett er stilt kun til respondenter i alderen 13–18 år.

Flere jenter enn gutter eksponeres for slankeinnhold

40 prosent av 13–18-åringene har sett innhold om måter å bli svært tynn på. Her er det betydelige kjønnsforskjeller; 53 prosent av jentene er blitt eksponert for slikt innhold, mot 27 prosent av guttene.

27 prosent har sett innhold om selvskading. Her er det ingen tydelige kjønnsforskjeller, men en større andel blant 13–14-åringer enn blant 17–18-åringene svarer at de har sett slikt innhold. Når det gjelder rusmidler, har 33 prosent sett innhold relatert til salg av alkohol og 23 prosent har sett innhold relatert til narkotikasalg.

 – Andelen som eksponeres for ulike typer skadelig innhold er jevnt over rimelig stabil fra 2022. Men vi kan likevel fastslå at en betydelig andel av tenåringene utsettes for innhold digitalt som kan være skadelig for dem, sier Velsand.

Jenter er mer utsatt for utestenging enn gutter

Fire av ti 13–18-åringer har fått stygge kommentarer på nett, 35 prosent har opplevd utestengning og 23 prosent svarer at de er blitt mobbet på nett. 27 prosent sier at de har opplevd trusler.  33 prosent har opplevd at noen har lagt ut bilder eller videoer av dem mot deres vilje. Både utestenging og uønsket bildedeling er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Det er ikke signifikante endringer fra 2022 når det gjelder denne type negative opplevelser på nett.

Over halvparten som har vært utsatt for stygge kommentarer, svarer at de ikke bryr seg om det, mens to av ti sier de blir lei seg – betydelig flere jenter enn gutter. 34 prosent svarer at de ikke gjorde noe da de fikk stygge kommentarer, 17 prosent blokkerte personen som la ut slike kommentarer, eller slettet kommentaren.

Færre deler nakenbilder

Tenåringene har også denne gang fått spørsmål om deling av nakenbilder. Nesten tre av ti svarer i år at de har fått spørsmål om å dele nakenbilde av seg selv på nett, og av disse fikk nesten 60 prosent forespørselen fra en ukjent. Ni prosent av 13–18-åringene oppgir å ha delt nakenbilde av seg selv det siste året, og av disse har 13 prosent delt det med en ukjent.

Medietilsynet oppfordrer til å overholde aldersgrensen

Mari Velsand understreker de globale plattformenes ansvar for å redusere risikoen for at barn og unge eksponeres for skadelig innhold gjennom tjenestene de tilbyr.

– Det nye EU-regelverket Digital Services Act (DSA), som også skal innføres i Norge, pålegger de globale plattformene et større ansvar for å redusere risikoen for skadelig og ulovlig innhold i sine tjenester. Blant annet må de motvirke negative effekter for barn og unges fysiske og psykiske helse, sier Velsand.

Hun er også opptatt av at både foreldre og skole må lære barna om nettvett fra ung alder. Videre har Medietilsynet en klar oppfordring:

 – Når vi vet hvor mye skadelig innhold barn og unge kan bli eksponert for på nett, bør aldersgrensen på 13 år overholdes. Vi mener dessuten at det er viktig at det kommer en god løsning for reell aldersverifisering, slik at det blir enklere å håndheve aldersgrensen, sier Velsand.

Til faktaboks:

• Datainnsamling for Barn og medier ble gjennomført i første kvartal 2024, på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3212 barn i alderen 9–18 år har deltatt i kartleggingen.
• Datainnsamling for Foreldre og medier er gjort blant foreldre med barn i alderen 1–17 år. 2545 foreldre er intervjuet.
• En av tre i alderen 13–18 år har blitt eksponert for hatmeldinger rettet mot grupper eller enkeltpersoner og/eller skremmende eller voldelige bilder eller filmer, flere ganger på nettet i løpet av det siste året.  
• Det er en økning i andelen som har blitt eksponert for skadelig innhold sammenlignet med 2022 og 2020. Graden av eksponering av skadelig innhold øker med alder. Unntaket er innhold om slåssing eller planlegging av slåsskamper og selvskading, som flere 13–14-åringer enn 17–18-åringer har vært eksponert for. 
• Blant 13–18-åringene har 42 prosent opplevd at noen har skrevet stygge kommentarer til dem på nettet i løpet av det siste året. En tredjedel har opplevd å bli utestengt fra en gruppe, at noen har lagt ut bilder eller videoer av dem mot deres vilje, at noe de har delt har blitt delt videre mot deres vilje og/eller å få trusler. 23 prosent svarer at de har blitt mobbet på nettet i løpet av det siste året.  
• En tredjedel av 13–18-åringer har fått tilsendt et nakenbilde og/eller blitt spurt om å sende nakenbilde.  Ni prosent av tenåringer har sendt nakenbilder av seg selv det siste året. Noe flere jenter enn gutter har sendt nakenbilde, og andelen øker med alder.
• En av tre foreldre for barn mellom 1 og17 år er enige i at det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nettet. Halvparten mener at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet om mediebruk.  
• Det har vært en økning i bruk av foreldrekontrollfunksjoner sammenlignet med 2022. Rundt halvparten av foreldrene benytter funksjoner som begrenser barnas nedlastning og bruk av apper, pengebruk knyttet til spill eller apper, og begrensninger på TV eller strømmetjenester.  
• I 2024 får 15 prosentpoeng færre 9–12-åringer lov til å bruke TikTok, sammenlignet med i 2022.  
• Om lag to av ti barn og unge svarer at de har profiler på sosiale medier som foreldrene ikke vet om og de bruker apper som foreldrene ikke kjenner til for å kontakte venner.