Er Kasakhstans grønne kraft løsningen for Europas energifremtid?

Siden EU unngår russisk olje og gass, forsøker unionen aktivt å diversifisere energiforsyningen sin. Selv om EU ser på Kasakhstan som en svært viktig oljeleverandør og en mulig eksportør av kritiske mineraler, kan medlemslandene på mellomlang sikt også begynne å kjøpe grønn kraft fra det energirike sentralasiatiske landet.

Kasakhstan er rik på fossilt brensel og får mesteparten av sin strøm fra kull og naturgass. Ifølge Kasakhstans energidepartement utgjorde strøm fra fornybare energikilder bare 5,92 prosent av landets samlede kraftproduksjon i 2023. Så hvordan kan et land med en slik relativt lav produksjon eksportere grønn kraft?

Kasakhstan har et stort potensial for solkraftproduksjon. Solkraft er anslått til rundt fem prosent av landets årlige strømforbruk. Enda viktigere, Kasakhstans steppelandskap gjør landet egnet for vindkraftproduksjon. I 2023 produserte vindkraftverk 3,8 milliarder kWh i landet, mens eksperter anslår Kasakhstans vindenergipotensial til å være 920 milliarder kWh årlig.

Det er derfor ingen overraskelse at Kasakhstans departement for industri og ny teknologi valgte ti steder for å bygge store vindkraftverk. Siden Kasakhstans klima er gunstig for det, forventer man at landets regjering i overskuelig fremtid vil utvikle denne sektoren av fornybar energi betydelig. Som et resultat vil landet sannsynlig begynne å eksportere sin grønne kraft til Europa gjennom Aserbajdsjan.

Men Kasakhstan og Aserbajdsjan må først legge en kraftoverføringslinje på høyt spenningsnivå på bunnen til Det kaspiske hav. Det nesten helt sikkert at Kasakhstans nabo Usbekistan vil bli med i prosjektet ettersom Astana, Baku og Tasjkent nylig har undertegnet en avtale om strategisk partnerskap innen grønn energi.

Aserbajdsjan har allerede begynt å investere tungt i fornybar energi som vind og sol, og tiltrekker seg også betydelige utenlandske investeringer fra blant annet Kina, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater. Usbekistan som har det ambisiøse målet om å øke andelen fornybare energikilder til 18 prosent av den totale kraftproduksjonen innen utgangen av 2024, har også oppnådd betydelige resultater innen grønn energi. Ballen er nå på Kasakhstans bane.

Astana planlegger å øke andelen fornybar energi i landets energibalanse til 15 prosent i 2030, og til 50 prosent i 2050. Videre planlegger man ifølge Kasakhstans karbonnøytralitetsdoktrine å avvikle alle kullkraftverk i det ressursrike landet innen 2050, mens de fornybare og alternative energikildenes andel vil være mer enn 80 prosent av Kasakhstans samlede energibalanse innen 2060.

Videre vil EU i nærmeste fremtid være nødt til å finne en måte å hjelpe Kasakhstan med utviklingen av landets fornybare energiproduksjon på siden unionen satser på å sikre alternativ energiforsyning så snart som mulig etter energiskilsmissen fra Russland. Tyskland, EUs største økonomi, er allerede involvert i produksjon av grønt hydrogen i Kasakhstan. Berlins idé er å hjelpe Astana med å produsere betydelige mengder grønt hydrogen med kraft fra fornybare kilder. Kasakhstanske myndigheter tar sikte på å produsere to millioner tonn hydrogen årlig i 2032. Kasakhstan planlegger å ha eksportorientert hydrogenproduksjon fra og med 2030.

Videre forsøker Astana å styrke samarbeidet innen grønn energi ikke bare med EU-medlemmene, men også med andre aktører. Kasakhstan vurderer allerede fellesprosjekter med Kina innen grønn energi og planlegger også å tiltrekke seg minst 150 milliarder dollar i utenlandske direkteinvesteringer innen 2029. Man kan anta at en betydelig del av dette vil bli rettet mot Kasakhstans fornybare energikilder.

Dessuten planlegger Kasakhstans regjering å holde en landsdekkende folkeavstemning om bygging av et atomkraftverk i landet. Dersom befolkningen gir grønt lys til byggingen av anlegget, kan et atomkraftverk dekke Kasakhstans egne energibehov. Da vil landet kunne eksportere kraft fra fornybare energikilder.

Kasakhstans eksport av grønn kraft og grønt hydrogen kan sørge for en stabil og bærekraftig energiforsyning til Europa, hjelpe EU med å nå sine klimamål og redusere EUs avhengighet av fossilt brensel. Fra EUs perspektiv er dessuten Kasakhstans voksende sektor for fornybar energi nøkkelen til styrking av Europas energisikkerhet. Strategiske partnerskap er avgjørende på dette område. Samarbeid mellom Kasakhstan, Aserbajdsjan og Usbekistan forventes å styrke det regionale grønne energinettverket ytterligere.

Følgelig kan Kasakhstan bli en kritisk leverandør av grønn kraft og hydrogen til Europa i forbindelse med utviklingen av landets infrastruktur, for eksempel høyspentledninger og mulige atomkraftprosjekter.