Vant sak mot barnevernet - far får tenåringen sin endelig hjem

En omsorgsovertakelse er et svært inngripende tiltak overfor en familie, og barneverntjenesten må ha prøvd mindre inngripende tiltak før det konkluderes med at det barn ikke kan bo hos sine egne foreldre eller eventuelt hos andre familiemedlemmer.

En far vant nylig frem i en sak for Barneverns- og helsenemnda hvor den lokale barnevernstjenesten mente at ingen av tenåringens foreldre var skikket til å ivareta barnet sitt godt nok. Foreldrene hadde gått fra hverandre, slik at barnet hadde to hjem. Barneverntjenesten mente at tenåringen burde bli plassert på en institusjon for å få hjelp der, fremfor at det ble forsøkt en ordning med far som hovedomsorgsperson.

- Nemnda var enig i at vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 5-1 ikke var oppfylt og at det ikke var grunnlag for å bestemme at det offentlige skulle overta omsorgen for tenåringen, forteller advokat Sara Moreno-Endreson i Elden Advokatfirma som representerte far i saken. Tenåringen ønsket heller ikke å bo på institusjon. – Barn skal høres i alle saker, og deres mening skal tillegges vekt og stå helt sentralt i vurderingen av hva som er til det beste for barnet, forklarer advokaten. 

Advokat Moreno-Endreson påpekte i nemnda at det ikke var tilstrekkelig bevist at far ikke hadde god nok omsorgsevne og understreket at barneverntjenesten tidligere ikke hadde forsøkt en ordning der tenåringen kunne bo hos far med oppfølging i form av hjelpetiltak fra det offentlige.

- Denne saken viser at det stilles strenge krav til at alle rimelige forsøk er utprøvd før staten griper inn med omsorgsovertakelse ovenfor et barn og barnets familie. Saken illustrerer også at det nytter å få Barnevernsnemda til å foreta en kontroll av Barneverntjenestens tiltak, sier advokat Moreno-Endreson i Elden Advokatfirma.

Far ser nå fram til få tenåringen sin hjem, og håper på han nå får nødvendig oppfølging fra hjelpeapparatet i hjemkommunen sin med tiltak som setter barnets behov i sentrum.