Slik er status for filetfarge i norsk oppdrettslaks

Undersøkelsen avdekker en negativ effekt av mange mekaniske avlusinger på filetfarge. Denne effekten er ikke dokumentert tidligere, og forskerne bak undersøkelsen tror mange oppdrettere ikke er klar over den. Slaktevekt har også stor betydning for filetfarge, så hvis fisken slaktes ut på lavere vekt for å unngå flere avlusinger, vil dette ha en ytterligere negativ effekt på farge.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har finansiert studiet, som er gjennomført av Nofima ved seniorforsker Trine Ytrestøyl og kollegaer.

Funnene baserer seg på spørreskjema besvart av industriaktører i 2023, på data på filetfarge i perioden 2012 til 2023 fra kommersielle produksjoner, og fra Nofimas FoU-konsesjoner.  

− Det er i stor grad samsvar mellom det oppdretterne svarer i spørreundersøkelsen og det vi ser påvirker pigmentering i data-analysen, så det er grunn til å tro at det gir et realistisk bilde av situasjonen, sier Ytrestøyl.

Variabelt omfang av problemer

Ikke alle oppdrettere oppfatter mangelfull filetfarge som et problem. Noen sier at de har redusert innfarging på 2 prosent av slaktet fisk, mens andre oppgir at de har problem på 20-40 prosent av slaktefisken.

Det varierer også hva de har som mål for laveste akseptable farge, mellom 24 og 27 på SalmoFan graderingen og mellom 5 og 7 milligram astaxanthin pr kilo filet.

Historiske data viser at fargeintensiteten i norsk laks har gått noe ned fra 2012 til 2021, med en viss oppgang etter det. Det er også mer variasjon i filetfarge nå enn tidligere, noe som støtter det som kommer frem i spørreundersøkelsen; noen oppdrettere sliter mer enn andre med pigmentering.

Tiltak krever planlegging og lite lus

Nesten alle respondentene hadde gjort tiltak for å bedre innfarging. Det er mer astaxanthin i fôret (50-70 mg per kg) enn tidligere og noen har også mer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA samt vitaminer i fôret.

− Dette har hatt en positiv effekt, men det er dyrt, og vi har prøvd å finne hva som fører til manglende innfarging, sier Trine Ytrestøyl.

Det er sesongmessige variasjoner i pigmentering, og dette kan man ta hensyn til når man planlegger produksjonen sin. Veldig hurtig vekst ga dårligere innfarging, mens fargen økte med økende slaktevekt. Det var også en klar negativ effekt av mange mekaniske lusebehandlinger.

− Dette er ikke vist tidligere, selv om det har vært nevnt som en mulig årsak til dårlig filetfarge.

Det som overrasket forskerne, var også at det var betydelig forskjell i farge ved slakt mellom leverandører av settefisk. Dette ønsker de å se nærmere på, for å finne hva settefiskfasen har å si for pigmentnivå når fisken slaktes.

Kartleggingen inneholder en rekke data som er nyttig for oppdrettere å se nærmere på. Full rapport finnes på prosjektnettsiden til FHF.