Slik er status for filetfarge i norsk oppdrettslaks
Nofima har kartlagt status og hva som kan gi utfordringer med pigmentering i laksefilet hos norske oppdrettere. Kartleggingen gir også innblikk i noen løsninger som man kan jobbe videre med, mener forsker.

Undersøkelsen avdekker en negativ effekt av mange mekaniske avlusinger på filetfarge. Denne effekten er ikke dokumentert tidligere, og forskerne bak undersøkelsen tror mange oppdrettere ikke er klar over den. Slaktevekt har også stor betydning for filetfarge, så hvis fisken slaktes ut på lavere vekt for å unngå flere avlusinger, vil dette ha en ytterligere negativ effekt på farge.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har finansiert studiet, som er gjennomført av Nofima ved seniorforsker Trine Ytrestøyl og kollegaer.
Funnene baserer seg på spørreskjema besvart av industriaktører i 2023, på data på filetfarge i perioden 2012 til 2023 fra kommersielle produksjoner, og fra Nofimas FoU-konsesjoner.
− Det er i stor grad samsvar mellom det oppdretterne svarer i spørreundersøkelsen og det vi ser påvirker pigmentering i data-analysen, så det er grunn til å tro at det gir et realistisk bilde av situasjonen, sier Ytrestøyl.
Variabelt omfang av problemer
Ikke alle oppdrettere oppfatter mangelfull filetfarge som et problem. Noen sier at de har redusert innfarging på 2 prosent av slaktet fisk, mens andre oppgir at de har problem på 20-40 prosent av slaktefisken.
Det varierer også hva de har som mål for laveste akseptable farge, mellom 24 og 27 på SalmoFan graderingen og mellom 5 og 7 milligram astaxanthin pr kilo filet.
Historiske data viser at fargeintensiteten i norsk laks har gått noe ned fra 2012 til 2021, med en viss oppgang etter det. Det er også mer variasjon i filetfarge nå enn tidligere, noe som støtter det som kommer frem i spørreundersøkelsen; noen oppdrettere sliter mer enn andre med pigmentering.
Tiltak krever planlegging og lite lus
Nesten alle respondentene hadde gjort tiltak for å bedre innfarging. Det er mer astaxanthin i fôret (50-70 mg per kg) enn tidligere og noen har også mer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA samt vitaminer i fôret.
− Dette har hatt en positiv effekt, men det er dyrt, og vi har prøvd å finne hva som fører til manglende innfarging, sier Trine Ytrestøyl.
Det er sesongmessige variasjoner i pigmentering, og dette kan man ta hensyn til når man planlegger produksjonen sin. Veldig hurtig vekst ga dårligere innfarging, mens fargen økte med økende slaktevekt. Det var også en klar negativ effekt av mange mekaniske lusebehandlinger.
− Dette er ikke vist tidligere, selv om det har vært nevnt som en mulig årsak til dårlig filetfarge.
Det som overrasket forskerne, var også at det var betydelig forskjell i farge ved slakt mellom leverandører av settefisk. Dette ønsker de å se nærmere på, for å finne hva settefiskfasen har å si for pigmentnivå når fisken slaktes.
Kartleggingen inneholder en rekke data som er nyttig for oppdrettere å se nærmere på. Full rapport finnes på prosjektnettsiden til FHF.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noTrine YtrestøylForsker
Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.
Bilder


Dokumenter
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Skit inn, skit ut sier pukkellaksforsker22.8.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det myldrer av pukkellaks i elver i Troms og Finnmark. Folk klarer ikke å håndtere mengden, og da blir kvaliteten fort dårlig, hevder pukkellakseforsker i Nofima.
38 millioner daglige måltider sjømat ignorert: - Store hull i matberedskapen15.8.2025 08:48:11 CEST | Pressemelding
Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen i landet. Et paradoks fire tunge forskningsmiljø nå skal belyse grundig.
Matfaglig kompetanse gir lokalmaten kraft og styrker beredskapen11.8.2025 09:11:09 CEST | Kronikk
Norsk matberedskap krever mer enn lager og råvarer – det handler om kunnskapen som gir ferske råvarer holdbarhet, kvalitet og verdi. Uten folk med fagkompetanse står både produksjon og beredskap svakere.
Scientists create healthy salmon feed from polluting CO₂30.6.2025 10:36:26 CEST | Press release
Polluting CO₂ is turned into nutritious feed for farmed salmon. Science fiction? Absolutely not. All it takes are three innovative research environments, a visionary actor in the heavy metal industry, and large quantities of microalgae.
“Doktor tare” kan bidra til å lage trygge porsjonstørrelser på tareprodukter27.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Hils på «Doktor tare» – Randi Sund. Gjennom arbeidet med sin ferske PhD har hun ervervet kunnskap som kan hjelpe både produsenter, matindustri og forbrukere til å velge trygge størrelser på porsjoner av tare.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom