Kartlegger hval i området åpnet for gruvedrift på havbunnen – Dette er slående resultater

Spermhvalen er den største av alle tannhvalene. Den er blant de dypest dykkende hvalartene, og kan dykke ned til minst 2000 meter. Der jakter de på blekksprut og dypvannsfisk. 

– Dette er slående resultater. Vi gjorde undersøkelser langs en bratt hylle på havbunnen, og forventet derfor å gjøre akustiske funn, men ikke i denne skalaen. Vi har hatt spermhvallyder på undervannsmikrofonen hele dagen. Minst en av gruppene var midt i jakten på mat, og det er tydelig at området er av stor betydning for spermhvalpopulasjonen i denne delen av Nord-Atlanteren, sier Kirsten Young, fra Universitet i Exeter, sjefsforsker for ekspedisjonen. 

Den norske regjeringen sendte ut et høringsforslag til første konsesjonsrunde for lisenser til utvinning av havbunnsmineraler 26. juni 2024. Forslaget omfatter 386 blokker, og det samlede arealet av alle blokkene tilsvarer et område dobbelt så stort som Danmark. Greenpeace har seilt gjennom Vøringsutstikkeren, hvor det er gjort funn av manganskorper, som gruveselskapene er svært interessert i å utvinne. 

– Her er det snakk om unike, urørte naturområder, som huser et rikt dyreliv. Vi vet ufattelig lite om konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan få for havmiljøet, både i dypet og lenger oppe i vannsøylen. Med Støre-regjeringens satsning på gruvedrift på havbunnen risikerer vi å ødelegge disse økosystemene før forskerne får tid til å forstå dem. Det er forskningsfiendtlig, uansvarlig og det motsatte av det vi trenger midt i natur- og klimakrisa, sier Haldis Tjeldflaat Helle, fagrådgiver for dyphavet i Greenpeace. 

Regjeringen forsvarer gruvedrift ved å si at dyphavsområdene i Norskehavet er som ørkener, uten noe liv. Forskningen Greenpeace gjør beviser det motsatte.

Om ekspedisjonen: 

• Forskningsprosjektet gjennomføres om bord på Greenpeace-skipet SY Witness, med et team på 12 personer, inkludert mannskap, forskningspersonale og fagrådgivere fra Greenpeace Norden og Greenpeace Tyskland.

• Prosjektet består av audio-visuell kartlegging, hvor en undervannsmikrofon benyttes for å identifisere lyd fra ulike hvalarter.

• Forskningsteamet vil fortsette å forske på arter som bor i de utlyste områdene, på veien opp mot Svalbard, hvor de forventer å ankomme 12. august.