Hva tok knekken på den norske gjestfriheten?

Hvert år søker unge utenlandske elever seg til vårt vakre land for å oppleve kulturen, naturen, skolesystemet, og for å lære språket. Fram til 2020 ankom over hundre utenlandske elever til Norge hvert år med AFS. Disse ungdommene ble plassert hos vertsfamilier over hele  landet - både i byer og på bygda. Men noe har endret seg etter pandemien. Det kan virke som om vi nordmenn har mistet noe av gjestfriheten vår. Mens over hundre familier sto klare for å åpne sine hjem før pandemien, sliter vår organisasjon nå med å rekruttere førti familier, altså antall elever som har søkt seg hit. Vi skulle gjerne ha tatt imot flere titalls elever til. Mangelen på vertsfamilier rammer hele bransjen, og kollegaer fra andre utvekslingsorganisasjoner rapporterer om det samme. Hvordan bransjen rammes er et spørsmål, men et enda viktigere spørsmål er hva denne utviklingen forteller om samfunnet vårt.

Fra potensielle vertsfamilier får vi ofte til svar at det er “dårlig timing”. Barna er ennå små, hytta skal pusses opp, og i tillegg har strømprisene økt. Dessuten skal de feriere i Sverige to uker i mars. Samtidig har en norsk ungdom fått vertsfamilie i Panama. Hun skal dele rom med vertssøster på 8 år, og i hjemmet bor også bestemor og bestefar. Familien har ikke mye å rutte med, men de gleder seg til å ta i mot “La Vikinga”. Hvorfor har det seg slik at “verdens rikeste land” ikke har interesse av å ønske elever velkommen på samme måte? 

Det krever en form for gjestfrihet, varme og tålmodighet å omfavne en utenlandsk ungdom som et nytt familiemedlem. Kanskje har årene med pandemi og krig gjort nordmenn mer redde for det som er ukjent? Å åpne dørene sine for en fremmed ungdom krever tross alt mot. En annen families barn bor i hjemmet ditt og skal dele hverdagen din, og han snakker ikke engang samme språk. Selv om det kreves noe innsats, får vertsfamiliene mye tilbake. De får se sin egen kultur gjennom andres øyne, og den “kjedelige” hverdagen deres blir til noen andres eventyr. Knekkebrød med brunost blir plutselig en kulinarisk opplevelse, hytteturen en eksotisk ferie, og det første snøfallet om vinteren et minne for livet. Lillesøster i familien forteller alle i barnehagen om sin nye argentinske “bror”, mens vertsmor gruer seg allerede til han skal reise tilbake til hjemlandet sitt.

Jeg kunne skrevet en hel bok om fordelene ved utveksling. For utveksling er ikke bare en opplevelse for livet for elevene, men også for vertsfamiliene. I fjor gjennomførte AFS International en global spørreundersøkelse med mer enn 3000 tidligere vertsfamilier. Familiene svarte at de satt igjen med en helt unik forståelse og kulturell innsikt etter å ha tatt i mot en utvekslingselev. Ikke minst ga det familien en unik mulighet til å ta del i et globalt fellesskap. Undersøkelsen viste også at barna i vertsfamiliene fikk bedre  kommunikasjonsevner og økt motivasjon til å lære mer om andre språk og kulturer. Med andre ord, utveksling går begge veier. 

Det ligger faktisk i selve ordet. Men hvordan har det seg slik at norske ungdommer reiser ut i verden, får kulturell innsikt og minner for livet, uten at vårt samfunn ønsker å tilby det samme for utenlandske ungdommer som ønsker seg til Norge? Akkurat nå venter over halvparten av elevene våre i spenning på å få vite hvem de skal tilbringe året sitt med i Norge. Uten en familie å bo hos kan ikke disse ungdommene komme hit på utveksling. Det er selvsagt en enorm skuffelse for dem, men også et tap for lokalsamfunnet de kunne ha deltatt i. Det lokale fotballaget mister en ivrig chilensk forsvarsspiller. Klassen blir aldri kjent med den japanske eleven som ville lære seg å stå på ski, eller den tyske eleven som ville engasjere seg i bygdas Røde Kors. Ikke minst får familien, vennene og lokalsamfunnet aldri lært om hverken stereotypiene som ikke stemmer eller de kulturforskjellene som er så store at man må spørre seg selv to ganger om hvordan verden egentlig henger sammen. Mens krig og konflikt herjer i verden er kanskje internasjonale vennskap, et styrket samhold og kulturell forståelse viktigere enn noensinne. Så hvorfor ikke være litt gjestfri?