Nye verdensarvsteder på Unescos liste

Norge er med som observatør på dette 46. møtet i verdensarvskomitéen. Verdensarvlista teller til nå 1199 steder, og verdensarvkomiteen jobber nå med å vedta nye innskrivinger. I år er det nominasjoner fra Afrika, Sør-Amerika, Asia og Europa.

– Verdensarvlista er en enormt prestisjefylt liste, og det beste internasjonale kvalitetsstempelet man kan få. Det gjør at stedet får en slags kjendisstatus, tiltrekker seg turister og man får mulighet til å utvikle og forvalte området bedre, sier riksantikvar Hanna Geiran.

En plass på lista forplikter også. – Det enkelte land påtar seg et ansvar overfor Unesco og verdenssamfunnet om å ta vare på de store verdiene, på vegne av hele verden, sier hun.

Vi følger med på innskrivingene i dagene som kommer og oppdaterer fortløpende på våre nettsider.

Noen av de som nå er skrevet inn på lista i møtet er:

• Te Henua Enata, eller Marquesasøyene, er et fransk territorium i Fransk Polynesia, bestående av 14 vulkanske øyer omgitt av et nærmest urørt marint miljø med stort biologisk mangfold. Øyene er oppført som både kultur- og naturområde, en såkalt “mixed site”. Plassen på lista reflekterer hvor viktig det er for hele verden at disse øyene blir ivaretatt.

– Dette er en fantastisk site og årets godbit, sier seniorrådgiver Ole Søe Eriksen, som er Riksantikvarens delegat som observatør i New Dehli.

• The Emergence of Modern Humans: The Pleistocene Occupation Sites of South Africa, Sør-Afrika. Verdensarven består av tre arkeologiske steder som ligger i Western Cape og KwaZulu-Natal provinsene i Sør-Afrika. Stedene gir den mest varierte og best bevarte, kjente oversikten over utviklingen av moderne menneskelig atferd. De har en historie som strekker seg så langt tilbake som 162 000 år, og stedet bidrar til forståelsen av opprinnelsen til det moderne mennesket.

Verdensarv i fare

Verdensarvskomitéen vurderer også om noen verdensarvsteder skal inn på lista over verdensarv i fare.

Det palestinske klosteret Saint Hilarion/Tell Umm Amer er nå innskrevet på verdensarvlista og ble samtidig, ved bruk av Unescos nødprosedyre, satt på farelista. I sin pressemelding oppgir Unesco at årsaken til farelistingen er den pågående konflikten i området. Klosteret fra midten av 300-tallet er et av de eldste stedene i Midtøsten. Det ble grunnlagt av St. Hilarion og var hjemstedet til det første klostersamfunnet i Det hellige land. Dette var knutepunktet for hovedrutene for handel og utveksling mellom Asia og Afrika og et senter for religiøse, kulturelle og økonomiske utvekslinger. Dette illustrerer godt velstanden disse klostersamfunnene i ørkenen hadde i bysantinsk tid.

- Det er stor grunn til bekymring når et verdensarvsted er satt på farelisten, og dette er ikke en liste noen land ønsker å stå på. Men en plass på farelista er ikke nødvendigvis bare negativt. Med farelisting settes det også i gang internasjonale hjelpemekanismer i Unesco, som sikrer at landene får hjelp til å sikre verdensarvstedene bedre. Det hele handler om et internasjonalt samarbeid for å sikre verdenssamfunnets felles kulturarv, sier Geiran.

Ingen nye, norske verdensarvsteder?

Norge har åtte steder på verdensarvlista: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, vår del av Struves meridianbue med fire punkter, Urnes stavkirke, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. 

Vår siste innskrivning av industrisamfunnet Rjukan og Notodden i 2015. Det er regjeringen som beslutter om Norge skal nominere nye områder til verdensarvlista.