Utdanningsforbundet: - Krever tettere oppfølging av lærerstudentene

– Vi har en alvorlig lærerkrise, både i barnehage og skole. Om opptakstallene fortsetter å synke, er det svært alvorlig for hele utdanningssystemet, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Hovedtallene viser at antallet søkere til lærerutdanningene fortsatt synker.

– Jeg håper selvsagt at de studentene som nå får tilbud om plass, takker ja og at lærerutdanningene gjør sitt ytterste for at de får en relevant og framtidsrettet utdanning. Læreryrket er fantastisk fint når rammer og ressurser er på plass, sier Røsvoll.

Røsvoll er samtidig svært godt fornøyd med at flere søker seg til yrkesfaglærerutdanningen. Det er stort behov for kvalifiserte yrkesfaglærere i videregående opplæring.

Lavere krav - ingen varig løsning  

Nytt i år er at regjeringen har gitt 12 universiteter og høgskoler dispensasjon fra karakterkravene for å komme inn i grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Målet er at tomme plasser skal kunne fylles opp gjennom supplerende opptak lokalt. 

– Jeg skjønner at regjeringen leter etter grep for å snu utviklingen, men det å droppe karakterkrav ved inntaket, kan føre til at frafallet underveis i lærerutdanningen vil bli enda høyere. For å unngå det, må studentene følges tett opp, sier Røsvoll.  

Mange av de ledige studieplassene kan nå bli fylt opp av søkere som ikke oppfyller opptakskravene, som er 3 i matematikk og norsk og 40 skolepoeng, alternativt 4 i matematikk, 3 i norsk og 35 skolepoeng. Foreløpig vet vi ikke hvor mange studenter som vil benytte muligheten og søke om plass. Lærerutdanningene fyller opp ledige plasser etter først til mølla-prinsippet. 

– Det er selvsagt bra at ledige plasser kan fylles opp av motiverte studenter. Det er ingenting vi ønsker mer enn at flere kvalifiserte og motiverte studenter vil bli lærere. Vi trenger dem både i barnehagen og i skolen, sier Røsvoll. 

– Samtidig er jeg bekymret. Inntakskravene er satt fordi læreryrket er krevende og komplekst. Vi jobber med det viktigste vi har her i landet – barn og unge. Jeg frykter at å senke kravene for å komme inn i lærerutdanningen, på sikt ikke gir oss flere lærere, sier Røsvoll.  

Utdanningsforbundet har ikke støttet regjeringens endring som åpner for å fravike karakterkravene. 

Lærerstudentene må følges opp 

Det er avgjørende at de nye studentene følges svært godt opp, mener Utdanningsforbundet. Røsvoll påpeker at studentene som kommer inn uten å oppfylle karakterkravene, må få tilstrekkelig informasjon om tilrettelagte opplegg.  

– Det må settes inn gode, kompenserende tiltak slik at studentene kan fullføre og bestå lærerutdanningen og at de etterpå er godt kvalifisert for lærerjobben, sier Røsvoll.  

Opplæringsloven stiller krav om lærerutdanning 

Fra høsten 2024 kommer det også innstramminger i opplæringsloven som krever lærerutdanning for å kunne bli fast ansatt i en lærerstilling. Stortinget har signalisert at dersom kommunene ikke følger opp de nye lovkravene, vil det komme ytterligere innstramminger. Det er bra, mener Røsvoll. 

– Hvis læryrket får bedre status og arbeidsvilkårene er gode – så vil flere unge som tenker på å ta lærerutdanning - også faktisk søke. Da vil antakeligvis flere av de som er utdannet lærer, velge å jobbe i skolen. Det er nødvendig for å løse dagens lærerkrise, sier Røsvoll.