Ny forskning kan løfte norsk tarenæring

Norge har som mål å produsere 300.000 tonn dyrket tare innen 2030. For å nå dette målet må det utvikles effektive metoder for å utnytte hele taren. I tillegg må man sikre at tareproduktene er trygge å spise. Det gjøres fordi flere taresorter inneholder en del jod, og derfor tester forskerne nye behandlingsmetoder for å redusere jodinnholdet.

Nye behandlingsmåter

Nofimas forskere i Stavanger er blant de fremste på området. De siste årene er nye behandlingsmåter for tare testet. Pulserende elektriske felt, forkortet til PEF, viser seg å være lovende. Studiene viser at en kombinasjon av pulserende elektriske felt og blansjering kan redusere jodnivået i sukkertare med opptil 94 prosent. PEF er en energieffektiv og miljøvennlig metode som kan brukes til å trekke ut verdifulle komponenter fra taren, samtidig som man reduserer innholdet av uønskede stoffer.

-PEF-teknologien kan være et viktig verktøy for å øke utnyttelsen av tarebiomassen og gjøre tareprodukter tryggere å spise. Vi trekker ut forskjellige bestanddeler av taren, og utnytter disse på best mulig måte. Det er viktig å utnytte både prosessvann og tare for å sikre en bærekraftig produksjon, sier forsker Marthe Jordbrekk Blikra ved Nofima.

Nye bruksområder

Studiene peker på flere mulige bruksområder for de ulike bestanddelene av behandlet tare. Selve taren kan brukes som matingredienser, jordforbedringsmidler eller fôringredienser. Væske fra tare inneholder mineraler, polyfenoler (komplekse molekyler med bioaktive egenskaper) og mannitol (søtningsmiddel) som kan brukes i mat-, helse- og kosmetikkprodukter.

Når det gjelder PEF-teknologien kan den også være et viktig verktøy for å redusere energibruk ved tørking. Dette ser man for eksempel i potetindustrien ved produksjon av chips.

-Energibruk ved tørking er en av de store flaskehalsene for tarenæringen i Norge, men som sagt trenger vi å forske mer på dette feltet, sier Blikra.

Høyere lønnsomhet

For produsenter av tang og tare kan funnene bety nye muligheter for verdiskaping og produktutvikling. Ved å utnytte flere bestanddeler av biomassen kan man oppnå høyere lønnsomhet og redusere svinn.

-Resultatene fra denne studien gir oss verdifull innsikt i hvordan vi kan bruke sukkertare på en mer effektiv og bærekraftig måte, sier Blikra og legger til:

- Dette åpner opp for nye muligheter for norsk tareindustri og kan bidra til å øke produksjonen av sunne og trygge tareprodukter.

Tarenæringen er i vekst i Norge og det trengs mye forskning for å nå de ønskede målene. Her er noen områder Nofima mener det må forskes mer på:

• Hvordan tørking av tare kan gjøres effektivt ved lave temperaturer.
• Undersøke hvordan de ulike komponentene i taren blir påvirket av prosessering og lagring.
• Undersøke om smaken til tare blir påvirket av PEF-behandling, eller annen prosessering.
• Undersøkelse om ulike bestanddeler av tare har effekt på plantevekst, og om det kan brukes som gjødsel eller jordforbedring.
• Identifisere de mest nyttige og lønnsomme komponentene fra tare, og finne industrielle prosesseringsmetoder for å utvinne samtlige komponenter fra samme råstoff. I et bærekraftsperspektiv er det viktig at utvinningen kan skje i en kaskade av prosesser etter hverandre, der råstoffet fra den ene er restfraksjon fra de andre, heller enn å kaste restfraksjoner på havet

Nofima er godt i gang med forskning innenfor alle disse områdene. Det skjer både i Stavanger, Tromsø, Bergen og Ås.

Studien ble støttet av flere forskningsprosjekter, inkludert EU-prosjektet AlgaeProBANOS og Forskningsrådets prosjekt SUSKelpFood. Nofima deltar også i et stort europeisk prosjekt kalt Seamark med en økonomisk ramme på over 100 millioner kroner.

Høyt jodinnhold

Jod er viktig for kroppen, men for mye kan være negativt for helsen. De fleste tarearter har høyt jodinnhold, og derfor jobber Nofima-forskerne med prosesser som kan redusere jodmengden. Hva som er grenseverdier for jod, varierer fra land til land. Ved bruk av PEF-teknologi og blansjering viser forskningen ved Nofima at jodverdien kommer under den franske maksimalgrensen, mens den fremdeles ligger over grenseverdiene i nabolandet Tyskland. Norge har ingen absolutte grenser, men matprodusenter har et overordnet ansvar om å lage trygg mat, og mange praktiserer dette ved å merke jodinnhold på forpakninger.

Anbefalt dagsinntak for voksne er 150 mikrogram jod. Det er ikke anbefalt å overstige 600 mikrogram jod per dag for voksne, eller 200 mikrogram for barn. Andre matvarer som inneholder mye jod, er hvit fisk som sei og torsk.

Den beste måten å bruke tørket tare på er som krydder – det fungerer utmerket som smaksforsterker, og kan erstatte mye av saltet i maten. Et halvt gram blansjert og tørket tare, eller rundt en halv teskje, gir omtrentlig 250 mikrogram med jod.

Ønsker man å spise større mengder tare anbefales det å bløtlegge taren i vann først, så den sveller opp. Hvis man er usikker på om den har vært jodredusert før tørking, kan det være lurt å gi taren et oppkok før man spiser den. Vannet bør ikke inngå i suppe.

Studien undersøkte også tungmetaller i tare. Selv om noen tungmetaller ble konsentrert under prosessering, var nivåene fortsatt innenfor trygge grenser ved moderat inntak.

På Nofimas hjemmeside finner du mer informasjon om tare til mat.