Vil løfte Vestlandets hovedstad til nye høyder

Det er i år hundre år siden Olav Kavli reiste ut i verden fra Bergen med sin innovasjon. Verdens aller første holdbare smøreost, som ble utviklet i Bergen i 1924, ble starten på et industrieventyr. Kavli har fortsatt sitt hjerte og hovedproduksjon i Bergen.

Dette inspirerer Bergen Næringsråd som sammen med næringsliv, akademia og støttespillere vil endre fokus i Bergen. Gjennom initiativet "Løft bergen" og et tverrfaglig samarbeid er målet å løfte Vestlandets hovedstad inn mot 2050.

Inspirasjonen fra fabrikkbesøk og historien om O.Kavli gav medvindt til den store Vestlandsdebatten under Arendalsuken som skal finne sted på M/S Sandnes. 

Fant «gullet»
- Wow, altså hvordan kommer man på noe sånt egentlig? 

Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd, blir presentert med Kavli sin lange historie i forbindelse med bedriftsbesøk Kavli-fabrikken på Midtun. I forbindelse med 100 års-jubileet har hun med seg næringspolitisk sjef, Tom Christer Nilsen, for et fabrikkbesøk og samtale om hvordan skape gode rammebetingelser og vekst for næringsmiddelindustrien i Bergen.

De lar seg imponere over historien til O.Kavli og viljen til innovasjon og verdiskapning som fortsatt lever i det tradisjonsrike selskapet.

Med ost i kofferten
Olav Kavli reiste til over 80 land med ost i kofferten. Han skjønte fort at han trengte noe som gjorde osten holdbar, så den ikke var fordervet når han ankom bestemmelsesstedet og den potensielle kjøpmannen.

Dette var bakgrunnen for at han i 1924 fant det han omtalte som sitt «gull», nemlig smeltesaltet som ble den i mange år godt bevarte Kavli- hemmeligheten. Denne innovasjonen er fortsatt det som gir Kavli- osten lang holdbarhet og den myke, smørbare konsistensen.

Sammen ville, våge, vinne
–  Veldig gøy at vi kan inspirere med vår tradisjonsrike historie og nye innovasjoner, sier Administrerende direktør i Kavli, Kristine Aasheim som ønsker å lede selskapet i samme ånd som opphavsmannen.  

– Sammen ville, våge, vinne er en påminnelse om arven vår etter Olav. Han hadde en ukuelig stå på-vilje og innovativ kraft. Samtidig var han veldig tydelig på at fellesskapet og det å samle på andre verdier enn penger var det aller viktigste for å lykkes, fortelles Aasheim.

100-åring som har satt spor
Olav kom fra fattige kår på Årø rett utenfor Molde. Til tross for både motgang og til og med en konkurs året før han lykkes med innovasjonen sin. Etter det blomstret forretningen og det førte til utvidelser til flere land. Kavli har fortsatt sin virksomhet også i Sverige og i UK.

Den barnløse sønnen til Olav, Knut Kavli, skrev i 1962 over alle verdiene i selskapet til Kavlifondet. I statuettene heter det at alt overskudd skal deles til gode formål. Kavlifondet har til dags dato delt ut 1,3 milliarder til en lang rekker prosjekter, både lokalt og globalt.  

– Mye er dysfunksjonelt
– Jeg blir så rørt jeg!, utbryter Meland etter å ha fått presentert filmen om Kavli sin historie, vekst og alt det gode arbeidet Kavlifondets gjør.

Hun tror historien kan inspirere flere til å løfte blikket og våge bli visjonære på vegne av egne bedrifter og Bergen.

– Det er for mye som er dysfunksjonelt i byen vår akkurat nå, dessverre. Denne utviklingen vil føre til at vi blir en filial-by og sakker akterut til fordel for andre byer i Norge. Fortsetter vi som nå er vi kun 4. største by i Norge i 2050. Det vil vi endre på!

Vil løfte Bergen
På årets Vestlandsdebatt under Arendalsuken inviterer Bergen næringsråd både Aasheim fra Kavli og flere næringsledere, representanter fra akademia og politikere til debatt.

Med dette ønsker Bergen Næringsråd å kick-starte samtalen som skal belyse hvordan Vestlandets hovedstad skal vi løftes frem mot 2050.

– Vi vil spørre om panelet om hvilke mål bør byen strekke seg etter, hvordan tenker de at byen vår oppfattes i dag, og hva ønsker vi at den være i morgen.

Innspillene herfra skal være starten på en prosess som i løpet av 2025 skal ende med 10 mål for Bergen i 2050. 

Lokal forankring
– Da Olav kom til Bergen var det med kun 60 kr. i lommen og hans gründerånd bli satt på prøve gang på gang. Vi har kanskje utfordringer foran oss, men med tydelige mål, politisk vilje og tverrfaglig samarbeid mellom næringsliv og akademia tror vi det er mulig å sammen løfte Bergen, forsikrer Mæland.

Aasheim er enig. Hun opplever selv å hver dag lære av Olav som skrev sine memoarer i selvbiografien «Med ost i kofferten». Boken ligger på nattbordet og påminner om at måloppnåelse ikke er mulig uten vilje, vågemot og samhandling. Det siste tror hun er avgjørende for at Bergen fortsatt kan være et arnested for innovasjon og næringsliv.

  – I en tid hvor vi registrerer at flere av Bergen sine tradisjonsrike familieeide selskap selger ut eller flytter virksomhet ut fra Bergen, er vi glade for at sønnen Knut sikret lokalt eierskap gjennom Kavlifondets statuetter. Det sikrer forutsigbarhet og stabil drift, poengterer Aasheim.    

Unikt i norsk sammenheng
Aksel Mjøs, Førsteamanuensis i finans ved Norges handelshøyskole, er enig i at eierskap og selskapsform er en viktig forutsetning for verdiskapning og stabil og forutsigbar drift.

– Kavli er et unikt konsern i bergensk og norsk sammenheng. Selskapet er både tradisjonsrikt og nyskapende, samtidig som det vokser organisk og gjennom oppkjøp, og har hatt en stor del av virksomheten internasjonalt i over hundre år, sier han.

Han ser flere fordeler ved eierskapet. Fra å være familieeid sikret stiftelsen Kavilfondet en avgjørende verdibasert plattform for konsernet.

– Å være eid av en uavhengighet stiftelse gir forutsigbarhet gjennom et permanent eierskap. Kavlifondet er vedtektsmessig eier av Kavli-konsernet og basert i Bergen, det gir trygghet for langsiktighet. Lokal tilknytning og muligheter til samarbeid, både forretningsmessig og i rekruttering f.eks. av styremedlemmer, er fordelaktig. En annen fordel ved stiftelsesformen er uavhengighet i valg av nøkkelpersoner i leder- og styresammenheng, sammenlignet med de fleste familiebedrifter, hevder Mjøs.

Mjøs viser til problematikken rundt «neste generasjon», som ofte opplever at de har rett til å bli ledere eller sitte i styret.

– Dette er fraværende ved slike eierskapsstrukturer hvor bedriften eies av en stiftelse. Å kunne velge til bedriftens beste ut fra kompetanse og engasjement er helt klart en stor mulighet ved denne styreformen.  sier Mjøs, som tidligere har vært styreleder og styremedlem i Kavlifondet og styremedlem i Kavli Holding.

 

Fakta: 

Arendalsuken og Årets Vestlandsdebatt tar utgangspunkt i Vestlandets hovedstad, Bergen
Den store vestlandsdebatten - LøftBergen - Arendalsuka

Hvordan skal vi løfte Bergen frem mot 2050? Hvilke mål bør byen strekke seg etter? 
Hvordan oppfattes byen i dag, og hva skal den være i morgen?

Dette er spørsmål som blir stilt på årets Arendals uke.

Politikere og andre meningsbærere gir sine innspill til en prosess som begynner her, men i løpet av det neste året skal ende med 10 mål for Bergen i 2050. 

Panel 1: Nasjonale politikere – hvor bør Bergen være i 2050 sett fra Stortinget. Hvilke nasjonale mål må Bergen levere på? 

Panel 2: Lokale/Regionale politikere – Hvilken retning skal Bergen stake ut mot 2050? 

Panel 3: Utdanning og Næringsliv: Hvilken by skal Bergen være i 2050? 

 

Medvirkende

• Marte Mjøs Persen, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
• Ove Trellevik, Stortingsrepresentant, Høyre
• Helge Andre Njåstad, Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet
• Alfred Bjørlo, Stortingsrepresentant, Venstre
• Ingrid Nergaard Fjeldstad, Bystyrerepresentant, Venstre
• Chris Jørgen Rødland, Bystyrerepresentant, Høyre
• Stian Davies, Fylkesvaraordfører, Vestland, Arbeiderpartiet
• Margareth Hagen, Rektor, Universitetet i Bergen
• Monica Mæland, Administrerende direktør, Bergen Næringsråd
• Gro Boge, Administrerende direktør, DNB Næringseiendom
• Kristine Aasheim, Administrerende direktør, Kavli

Kontaktperson
Tom Christer Nilsen, Næringspolitisk sjef, Bergen Næringsråd, mob. 924 50 196. 

Hva er Løft Bergen- initiativet?
Den samlede kompetansen i ekspertgruppene våre er imponerende, og det oppstår nye og spennende tanker når dyktige mennesker med ulik kompetanse møtes, sier Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.

Hvordan ønsker vi at Bergen skal være i 2050? Dette var utgangspunktet når folk fra ulike ekspertgrupper fant hverandre i tverrfaglige diskusjoner. Visjonen for byen i en ikke altfor fjern fremtid har en hel del fellestrekk, om vi skal tro de ulike gruppene.

Bergen i 2050 har samlet seg rundt kompetanse, inkludering og talentutvikling. Dette synliggjøres i et bredt spekter av områder som kultur, teknologi, hav, helse, og finans. Byen er i 2050 anerkjent som havets hovedstad og Norges fremste kulturby, der infrastrukturen og samferdsel er sømløst integrert med både regionen og resten av landet. Her møtes teknologi og kapital i verdensklasse, og Bergen er et forbilde for samarbeid mellom akademia, næringsliv og kultur.

Hvordan kommer vi dit?

- Vi vil nå starte opp arbeidet med prosjektet Løft Bergen. Vi vil løfte blikket mot 2050 og finne ut hva som skal til for å nå målene. Bidragene fra samlingen med våre ekspertgrupper gir oss et godt utgangspunkt, sier Monica Mæland.