Statens vegvesen

Statens vegvesen tar grep for artsmangfoldet

Del

Kantklipping er Statens vegvesens viktigste grep for å øke artsmangfoldet, hindre gjengroing og begrense uønskede vekster. 

Kvinne med lyst kort hår og briller ikledd Statens vegvesen vest smiler foran en skråning med høyt gress og mange hagelupiner.
Statens vegvesen gjør tiltak for å begrense uønskede arter, som lupin. Miljørådgiver Hanne Mørch har også tips om hva du kan gjøre. Camilla Westvik / Statens vegvesen

De lilla og rosa lupinene som blomstrer langs vegen er vakre. Dessverre tar både lupin og andre uønskede planter over og fortrenger mangfoldet av ville vekster i vegkanten, som insektene og økosystemet vårt trenger. Lupiner, tromsøpalme og kanadagullris er de mest utbredte artene i Norge.

Den største trusselen mot biologisk mangfold er likevel gjengroing. Steder som ikke klippes gror naturlige igjen med treaktige planter, og de lokale blomstrende urtene forsvinner etter hvert. Ved å holde vegetasjonen nede, beholder vi det store artsmangfoldet av planter og insekter langs riksvegene våre.

Kantklipper to ganger

Det viktigste grepet for å hindre gjengroing og spredning av uønskede planter er kantklipping. De fleste steder klippes vegkantene to ganger, først i mai/juni og deretter på sensommeren.  

– Utbredelsen til lupinen er for stor til at vi greier å utrydde den. Derfor jobber vi med å redusere spredningen på våre arealer. Ved å gjennomføre kantslått på forsommeren reduserer vi muligheten for frøsetting blant de uønskede artene, forklarer Hanne Mørch, miljørådgiver i Statens vegvesen.

Kartlegging og kunnskap

Statens vegvesen har kartlagt uønskede arter og artsrike sideområder langs norske riksveger over flere år. Kartleggingene viser store lokale forskjeller. I tillegg til kantklipp, utføres enkelte tiltak der hvor faren for spredning til sårbare naturområder er størst.

– Som vegeier stiller vi i strenge krav til våre leverandører. Blant annet må alle maskinførere som utfører vegdrift ha kunnskap om både uønskede og ønskede arter. Entreprenørene våre har også plikt til å registrere nye forekomster av noen utvalgte fremmede arter som er forbudt å plante i Norge, understreker Mørch.  

Som et annet tiltak for å bevare artsmangfoldet, har Statens vegvesen også redusert bruken av skadelige plantevernmidler med hele 90 prosent, og har blant annet tatt i bruk kokende vann for bekjempelse av ugress i rundkjøringer og under rekkverk.

Skogrydding 

På mange strekninger fjerner Statens vegvesen kratt og trær. Dette bidrar til å holde kulturlandskapet som generasjoner før oss har skapt, åpent. Fjerning av trær og kratt gir lys og plass til mange forskjellige arter, som lavvoksende blomsterarter, som er viktige for insektene.

– Store trær er også viktig for artsrikdommen, og disse bør få stå i fred så lenge de ikke er en risiko for trafikksikkerheten. Kantskog langs elver og bekker må vi også ivareta. Ved skogrydding tar vi hensyn til fuglene, slik at de ikke forstyrres i hekketiden, sier Mørch. 

Nye anlegg

– På nye veganlegg blir artsmangfoldet registeret før spaden settes i jorda. Jordhåndtering er den en av de største årsaken til at arter spres fra et område til ett annet. Samtidig er jord er en ressurs som vi ønsker å gjenbruke, fortsetter Mørch.

Dersom det for eksempel vokser lupiner – eller andre skadelige arter – på et anlegg, begrenser vi spredning ved å forhindre at jorda kommer på avveie. Dette gjør vi enten ved å behandle og gjenbruke jorda på anlegget, eller levere den til et godkjent avfallsmottak. Også avkappet plantemateriale bidrar til spredning.

– Riktig håndtering av dette er også svært viktig. På våre anlegg blir avklipp av skadelige arter levert som avfall. Andre planter som ikke utgjør en fare for det biologiske mangfoldet kan bli fliset opp og brukt som jordforbedring eller til jorddekke, sier Hanne Mørch.

Slik kan du forhindre spredning av fremmede arter

Har du fremmede arter som lupin eller kanadagullris i ditt nabolag? Dette kan du gjøre i kampen mot inntrengerne som truer det biologiske mangfoldet nær deg: 

  • Aldri kast hageavfall i nærområdet eller naturen. 
  • Klipp av toppen på lupinene etter avblomstring. Disse må kastes i restavfall, ikke hageavfall.
  • Klipp ned hele planten flere ganger gjennom sesongen. Dette vil over tid svekke planten. 
  • Luk opp planten. Det er viktig at du får med roten. Hvis ikke vokser det en ny plante.
  • Ikke legg fremmede arter i komposten. Sjekk ditt lokale renovasjonsselskap sine retningslinjer for håndtering av fremmede arter.

Kontakter

Pressevakt Drift og vedlikehold

* Drift, vedlikehold og forvaltning av riksvegnettet * Brøyting/strøing/salting * Asfalt * Rekkverk * Bruer * Tunneler * Fjelloverganger * Rasteplasser * Inspeksjoner * Ferje

Tel:479 05 472pressedv@vegvesen.no

Bilder

Kvinne med lyst kort hår og briller ikledd Statens vegvesen vest smiler foran en skråning med høyt gress og mange hagelupiner.
Statens vegvesen gjør tiltak for å begrense uønskede arter, som lupin. Miljørådgiver Hanne Mørch har også tips om hva du kan gjøre.
Last ned bilde

Om Statens vegvesen

Statens vegvesen arbeider for å skape et smart og sammenhengende transportsystem på vei for hele Norge. Det skal være enkelt å reise og transportere varer – på sikre veier tilpasset framtidens behov.

Følg pressemeldinger fra Statens vegvesen

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Statens vegvesen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Statens vegvesen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye