Naturregnskap kan hjelpe utbyggere til bedre beslutninger

Naturregnskap satt i system kan supplere konsekvensutredninger for å bedre beslutningsgrunnlaget i alle faser av et utbyggingsprosjekt. Metoden er godt egnet til å vise effekten av avbøtende tiltak.  

– Planleggere og utbyggere kan utarbeide naturregnskap for å få en mer helhetlig forståelse av hvordan de skal håndtere naturpåvirkning. Slik kan de bidra til å støtte opp under målet om å utvikle prosjekter som påvirker naturen minst mulig. Vi foreslår derfor å lage en standardisert metode for naturregnskap på prosjektnivå i Norge, sier forsker Trond Simensen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I en ny rapport har NINA-forskere synliggjort hva som kan inngå i et naturregnskap på prosjektnivå, og vurdert hva som skiller slike regnskap fra tradisjonelle konsekvensutredninger.  Verktøyene skal bidra til at det blir tatt mer hensyn til natur i planleggingen av utbyggingsprosjekter. De bør også kunne brukes til å dokumentere hvilke tilpasninger som er gjort i underveis i et utbyggingsprosjekt, og som grunnlag for å overvåke og dokumentere hvilke effekter prosjektet har på naturen i driftsperioden.

Nyttige i ulike faser

– Vi har vurdert to tilnærminger – konsekvensutredninger og naturregnskap – ut fra hvor nyttige de er i ulike faser av en planlagt energiutbygging, fra søknad om konsesjon til fasen med detaljplanlegging og utbygging, forteller Simensen.

Forskerne har gått gjennom dagens krav til konsekvensutredninger for utbygging av fornybar energi, beskrivelsene av rammeverket for naturregnskap og status for arbeidet med å utvikle rammeverket videre ned til prosjektnivå. Analysen viser at både konsekvensutredninger og naturregnskap har sine styrker og svakheter.

Kritiseres for varierende kvalitet

I dag inneholder konsekvensutredninger den mest sentrale kunnskapen for bedrifter og myndigheter som skal vurdere hvordan utbygging av energikilder vil påvirke miljøet. De er med å avgjøre om en utbygger skal få tillatelse eller avslag på søknaden, men norske konsekvensutredninger er blitt kritisert for varierende kvalitet, legitimitet og relevans.

Konsekvensutredninger er ikke utformet for å dekke nye kunnskaps- og forvaltningsbehov, eller med sikte på at kunnskapen skal kunne inngå i rapporteringen fra bedrifter og myndigheter om hvor bærekraftig prosjektet er. Konsekvensutredningene peker for eksempel sjelden på hvor og hvordan man kan restaurere eller kompensere for å redusere samlet negativ påvirkning fra et utbyggingsprosjekt.

Fra grov til fin skala

Naturregnskap er et relativt nytt verktøy for å systematisere kunnskap om tilstand og utvikling i naturen, og naturens bidrag til menneskelig velferd. Det er utviklet for å brukes for større områder (nasjoner og regioner), men kan også gjennomføres i en finere skala.,

Samtidig mangler Norge klare retningslinjer for hva regnskap på prosjektnivå skal omfatte, for eksempel når de brukes i vurderingen av energiprosjekter.  Å utarbeide naturregnskap etter standardiserte metoder kan derfor gjøre det lettere for en kommune, en utbygger eller myndighetene å ta valg basert på kunnskap og synliggjøre effektene av alternative løsninger.

Naturregnskap på prosjektnivå kan være nyttig for å planlegge og gjennomføre fornybare energiprosjekter og andre utbyggingsprosjekter. Det er viktig at en eventuell innføring av naturregnskap på prosjektnivå fører til økt gjennomføringskraft og mer forutsigbar behandling av energiprosjekter. Likevel er det enkelte utfordringer som bør tas hensyn til når metoden utvikles, og disse er det pekt på i rapporten.

For at samfunnet skal ha tillit til data fra naturregnskap i fin skala er det avgjørende at metoden utvikles løpende, at dataene om natur er åpne for alle og at det er gode systemer for kvalitetskontroll, sier Simensen.