Slekt og tradisjon viktig for bøndene

23 prosent av bøndene anser familietradisjonen som en avgjørende del av motivasjonen, ifølge en måling utført av Agri Analyse for Landkreditt. Ytterligere 39 prosent synes det er en viktig faktor, men ikke viktigere enn den personlige interessen for fag og yrke.

I tillegg oppgir én av fire at tradisjonen i slekt og familie teller med, selv om det ikke er så viktig. Kun 13 prosent svarer at det er uviktig eller krysser av for vet ikke.

– Tallene bekrefter at det er høy bevissthet knyttet til å ta vare på en gård som tidligere generasjoner har nedlagt stort arbeid i. Det motiverer til videreutvikling og modernisering, slik at man legger til rette for de som i neste omgang skal overta, sier Inger Johanne Brandsrud, kundeansvarlig landbruk i Landkreditt Bank.

Hun tilhører også selskapets nyopprettede satsning Landbruksøkonomene, som gjennom aktivt å dele sin kunnskap innen landbruk og økonomi, skal hjelpe bonden til å ta gode og lønnsomme valg.

– Mange ønsker bistand når et generasjonsskifte nærmer seg. Eiendomsforhold, overdragelse og finansiering er hyppige temaer. Unge bønder trenger også ofte råd om hvordan man best kombinerer gårdsdrift og familieliv, som kan være krevende i et såpass arbeidsintensivt yrke, sier Brandsrud.

Drift og eierskap
For at slektstradisjonen i næringen fortsatt skal kunne bestå, er det avgjørende at politikk og lovverk fortsatt har som formål at jord og landbruksareal først og fremst skal eies av dem som driver det, mener Henrik Nordtun Gjertsen, leder i Norges Bygdeungdomslag.

– Det er en viktig verdi, som har gjort det mulig for jordbrukere å være jordeiere. Nå ser vi at mer og mer landbruksareal i drift er leid. På sikt er dette en utfordring som vi må finne en løsning på, sier han. 
Gode inntektsmuligheter og velferdsordninger vil bety mye for at yrket fortsatt skal være attraktivt å gå inn i, tror Nordtun Gjertsen. Han ser også en sammenheng mellom bøndenes vilkår og muligheten til å opprettholde levende bygdesamfunn rundt om i landet.

– Færre bønder gir mindre næringsaktivitet i bygda, og dermed mindre verdiskaping. Det betyr også et svakere kundegrunnlag for elektrikere, rørleggere og andre tjenesteytere. I noen områder er dette allerede et stort problem.

Mange oppvekstfordeler
I undersøkelsen fra Landkreditt er bøndene også blitt spurt om hvor bra de mener det er for barn å vokse opp på en gård.

42 prosent mener dette er utelukkende positivt. 52 prosent mener det er overveiende positivt, men at det også kan ha noen ulemper. 5 prosent mener det verken er mer eller mindre positivt enn andre boformer.

Kun én prosent anser oppveksten på gård som mer negativt enn positivt.

– Jeg hører med til dem som mener det er veldig bra å vokse opp på gård. Det gir barn mulighet til å bli kjent med dyr og lære praktisk arbeid, samtidig som de har god plass til utendørs aktivitet, sier Inger Johanne Brandsrud.

I tillegg mener hun det det skaper forståelse for den tradisjonen og verdiskapningen man er en del av.

– At noen også ser ulemper kan ha sammenheng med at distriktet og bygdene begynner å bli ganske små miljøer, og derfor kanskje ikke byr på like mange fritidstilbud, naboer og skolekamerater som tidligere. Men foreløpig er bøndene heldigvis nokså samstemte om at fordelene veier opp for ulempene.