Regjeringen vil sikre bedre sameksistens i norske havområder

– Havet er viktig for Norge, og vi har store ambisjoner for havnæringene. De skaper mange arbeidsplasser langs hele kysten og er utgangspunkt for kompetansemiljøer i verdensklasse og noen av landets mest innovative bedrifter. Målet er å utvikle eksisterende næringer og samtidig legge til rette for nye, bærekraftige næringer til havs, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Økt aktivitet til havs kan føre til press på areal som kan være egnet for flere formål. Næringsplanen belyser problemstillinger for havet og havnæringene, med særlig oppmerksomhet om sameksistens.

– Det er i havet vi finner mange av løsningene for energiomleggingen. Havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen, og ikke minst olje- og gassressurser som gjør at vi kan være en stabil og forutsigbar energileverandør til Europa. På havet er vi alle i samme båt, så vi må se den store helheten for å sikre sameksistens med de andre havnæringene. Denne næringsplanen vil være et godt bidrag for å få til dette, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Næringsplanen for havområdene skal legge til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer, og å støtte opp om sysselsetting og størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

– Næringsplanen er et viktig supplement til de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene. Forvaltningsplanene sørger for at vi bruker havet på en bærekraftig måte samtidig som vi tar vare på havmiljøet. Næringsplanen skal særlig bidra til god sameksistens mellom de forskjellige næringsaktørene som bruker havområdene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Næringsplanen skal også  legge til rette for grønn omstilling og samtidig ta vare på marine økosystemer og forsvarets behov.

Ti overordnede prinsipper for arealbruk til havs

I næringsplanen presenterer regjeringen et sett med overordnede prinsipper for arealbruk til havs. Prinsippene skal bidra til forutsigbarhet for brukerne av havet og danne grunnlag for sameksistens i norske havområder.

Næringsplanen endrer ikke ansvarsforholdene i gjennomføring av sektorpolitikken. For flere aktiviteter og næringer pågår det tildeling av areal gjennom konsesjons- og tillatelsesregimer. Disse prosessene vil fortsette. Prinsippene og tiltak fra næringsplanen skal bidra til styrket samordning på tvers av sektorene, og dermed økt måloppnåelse knyttet til sameksistens og en mer helhetlig arealpolitikk.

Næringsplanen kan du lese her.

Regjeringens ti overordnede prinsipper for prosesser og beslutninger om arealbruk til havs:

1. Legge til rette for effektiv arealbruk

Arealene skal utnyttes slik at det bidrar til størst mulig samlet nytte for samfunnet. Det skal ikke beslaglegges mer areal enn nødvendig og det oppfordres til flerbruk av areal. Et premiss for effektiv utnyttelse er at arealet er godt egnet for det aktuelle formålet.

2. Ta hensyn til marin natur

Marin natur skal tas hensyn til ved beslutninger om arealbruk i havområdene. Påvirkning på miljøet som følge av arealbruk til havs skal vurderes ut fra den samlede belastning som marine arter og økosystemer vil bli utsatt for.

3. Ta hensyn til fiskeriene

Viktige gyte-, oppvekst- og vandringsområder og sentrale fiskefelt skal tas hensyn til ved beslutninger om ny næringsvirksomhet til havs.

4. Legge til rette for havnæringer i alle havområder

Ved prosesser som kan lede frem til åpning av areal for næringsvirksomhet er ingen havområder utelukket, og det bør i utgangspunktet vurderes områder i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Hvilke havområder som

vurderes, avklares i den enkelte prosess ut fra forholdsmessighet og effektiv ressursbruk.

5. Legge til grunn et helhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag

Beslutninger om arealbruk til havs skal fortsatt bygge på oppdatert kunnskap om de marine økosystemene, hvordan et tiltak påvirker disse, og hvordan et tiltak påvirker annen bruk av arealet. Kunnskap for å kunne vurdere den samfunnsøkonomiske nytten skal også legges til grunn. Krav til kunnskapsgrunnlag bør, for å sikre effektivitet, stå i et rimelig forhold til arealbrukens karakter og omfang.

6. Sørge for tidlig avklaring av mulige arealkonflikter

Relevante myndigheter skal involveres så tidlig som mulig i statlige beslutningsprosesser om bruk av areal. For aktivitet som kan medføre langsiktig arealbruk er kartlegging av mulig konfliktpotensial særlig viktig.

7. Sikre at berørte interesser blir involvert i statlige arealprosesser

Statlige myndigheter skal sikre at berørte interessenter blir involvert gjennom åpne, samordnede og forutsigbare prosesser.

8. Legge til rette for grønn omstilling

Det bør blant annet legges til rette for arealbruk som stimulerer til teknologisk utvikling og grønn omstilling ved for eksempel å redusere klimagassutslipp, binde karbon, produsere fornybar energi eller fornybare ressurser.

9. Sikre innsamling og deling av relevante data

Næringsaktører som får tildelt rettigheter til areal til havs kan pålegges å samle inn og dele relevante data. Etablerte standarder for datahåndtering skal fortrinnsvis benyttes. Ved deling av data skal nasjonal sikkerhet, konfidensialitetsforpliktelser, konkurransemessige forhold og immaterielle rettigheter ivaretas.

10. Ta hensyn til sameksistens gjennom hele livssyklusen

Sameksistens med andre næringer og formål, og minst mulig negativ påvirkning på marin natur skal ivaretas gjennom hele livssyklusen. Etter avsluttet aktivitet bør areal i størst mulig grad etterlates i samme stand som før aktiviteten startet.