– En menneskeskapt tragedie

En ny rapport fra IPC (Integrated Food Security and Nutrition Phase Classification) viser at det er høy risiko for hungersnød på hele Gazastripen. Over 495.000 mennesker er ventet å oppleve det høyeste sultnivået som IPC opererer med – nivå 5 – i løpet av de nærmeste månedene.  

Det er ikke første gang IPC slår alarm om faren for en sultkatastrofe på Gazastripen. Allerede i mars pekte en rapport fra IPC mot det samme. Men til tross for gjentatte advarsler i løpet av de siste månedene, har lite skjedd for å øke mengden nødhjelp som kommer over grensene til Gazas sultende befolkning. 

– Vi vet at det er altfor lite mat som slipper inn. Og det lille som finnes av mat på markedet, selges til spinnville priser, samtidig som folk har mistet det de har av jobb og inntekt. Det sier seg selv at det ikke går, sier Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i CARE Norge.  

Hun forteller at det er de som har familie i utlandet som klarer seg best.  

– De har mulighet til å overby prisene og få tilgang til mat, fordi de får økonomisk hjelp utenfra. De som ikke har familie og venner i utlandet, har ikke råd, fortsetter Bertinussen.  

I en rapport fra FEWS NET (Famine Early Warnings Systems Network), som ble publisert i slutten av mai, står det at det er «mulig, og kanskje til og med sannsynlig, at det pågår en hungersnød nord på Gazastripen». Rapporten slår fast at selv om det var noe økning i tilgangen på mat i mars og april, både via nødhjelp og kommersielle kanaler, er det usannsynlig at befolkningen nord på Gazastripen unngår katastrofal sult.  

– Usikkerheten i rapporter som denne skyldes manglende tilgang på uavhengige målinger og data. Det er ekstremt vanskelig å få til, slik situasjonen er på Gazastripen nå. Likevel hører vi stadig historier som gir grunnlag for sterk bekymring. Det er ekstremt skremmende at fremtidsmeldingen som de vi fikk i rapporten fra IPC i mars, ikke plukkes opp, til tross for gjentatte advarsler, sier Bertinussen, og legger til:  

– Situasjonen er en menneskeskapt tragedie. Hver eneste dag hører vi historier om voksne som skraper sammen det lille de får tak i for å gi mat til barna sine. De føler at verden bare står og ser på at de sulter i hjel. Samtidig hører vi historier om lastebiler fulle av mat og nødhjelp som står og råtner i sola på den andre siden av grensen. Advarslene om sult på Gazastripen har så langt blitt ignorert. Men vi kan ikke vente på en offisiell erklæring av sultkatastrofe før vi gjør noe.