I år avgjøres det om petroleumsnæringen når 50 prosent utslippsreduksjoner i 2030

• Petroleumsnæringen står ved et veiskille. Enten legges grunnlaget for at klimamålene vedtatt av Stortinget nås eller så var dette siste året næringen kunne si at det var mulig å nå 2030-målene. Men da er næringen avhengig av politisk vilje og forutsigbare rammevilkår for å realisere planlagte elektrifiseringsprosjekter med kraft fra land sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør Offshore Norge.
  
  

Årets statusrapport viser at målet om 50 prosent utslippsreduksjoner i 2030 fortsatt er innenfor rekkevidde.

Olje- og gassnæringen i Norge skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005 og ned mot null utslipp i 2050. Fra 2022 til 2023 gikk utslippene fra olje- og gassnæringen ned med en halv million tonn, det er mer enn utslippene Trondheim har årlig. Nedgangen kommer blant annet av elektrifisering med kraft fra land til Edvard Grieg og elektrifisering av Snorre og Gullfaks med havvind fra Hywind Tampen. Samtidig opprettholder næringen det høye produksjonsnivået fra 2022 i 2023 og bidrar til å levere energien Europa etterspør.

• Olje- og gassnæringen kutter stadig utslipp fra produksjonen. Dette er viktig for å opprettholde konkurransekraften til næringen, og slik legges grunnlaget for en konkurransedyktig olje- og gassnæring også for framtiden, sier Frode Alfheim, forbundsleder Industri Energi og FLT.
  
  

I år har KonKraft laget en langtidsprognose som viser at dersom næringen når 50 prosent kutt innen 2030, vil utslippene kunne falle videre med over 70 prosent til 2040 og nesten ned mot 95 prosent i 2050. Det betyr at næringens langsiktige klimamål for 2050 om nær nullutslipp trolig kan oppnås.

Dersom kraft fra land ikke tillates som løsning for nye prosjekter på norsk sokkel, vil det kunne måtte gjennomføres tiltak som, på tross av at norsk sokkel er pålagt verdens høyeste karbonkostnadsnivå, er kommersielt ulønnsomme for å nå klimamålene. Prosjekter vil bli kunne bli satt på hold og man må starte på nytt med løsninger som ikke er gjennomførbare innenfor tidsvinduet mot 2030. Resultatet kan bli avvikling av lønnsom olje- og gassproduksjon og redusert eksport av energi til Europa.

• Den pågående kraftdebatten og de politiske signalene skaper usikkerhet i planleggingen av de store resterende elektrifiseringstiltakene på sokkelen som må realiseres for å nå 2030-målet. LO og NHOs Kraftløftet viser at Norge må øke tilgangen på fornybar kraft og bygge ut mer nett i Norge, slik at alle næringene kan kutte i sine utslipp, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør NHO.

• Vi trenger mer kraft hvis vi skal redusere utslipp, sikre arbeidsplasser og konkurranseevne. Vi trenger havvind raskt hvis vi skal lykkes med klimamål og utvikle industrien videre, sier Peggy Hessen Følsvik, LO-leder.
  
  

Foruten kraft fra land kan energieffektivisering og redusert fakling bidra med betydelige utslippsreduksjoner mot 2030, totalt over en halv million tonn CO₂. Kraft fra havvind med direkte tilkobling til installasjonene på sokkelen utgjør et utslippsreduksjonspotensial på omkring 185 000 t CO₂ i 2030. Nytt i årets rapport er inkludering av tiltaket «CCS på egne anlegg». Tiltaket inkluderer etablering av et CO₂ -fangstanlegg på Kårstø, som kan redusere utslippene med om lag 300 000 tonn.

Energipartnerskap for utslippskutt og styrket kraftbalanse

I enigheten om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringen og SV denne uken skal det settes av 35 milliarder kroner til utbygging av havvind. Som en del av enigheten skal CO2-avgiften til petroleumsnæringen økes. Hvor mye og hvor raskt gjenstår å få på plass. 

• Olje- og gassnæringen har hele tiden vært tydelige på at bransjen ønsker å være med på å bygge ut mer fornybar kraft gjennom havvind og er positive til å fortsette dialogen med regjeringen i energipartnerskapet for å finne og konkretisere en løsning som kan presenteres i statsbudsjettet til høsten. Dette er særlig viktig for leverandørindustrien som trenger ny aktivitet fra 2026, sier Harald Solberg, administrerende direktør Norsk Industri.
  
  

Årets kraftprognose viser at det totale kraftbehovet er ventet å øke videre i 2026 og særlig fra 2029 til 2030. I 2030 viser årets prognose at bransjens kraftbehov vil være på i overkant av 17 TWh for prosjekter i drift og med godkjent nettilknytning, opp fra ca. 10 TWh i 2024. Forventninger til det totale kraftbehovet fra 2026 er lavere sammenlignet med fjorårets rapport.

Utslippene fra offshore maritime operasjoner fortsetter å falle

• Utslippene fra offshorefartøy er på vei ned. Tiltak som landstrøm og energieffektivisering gir resultater. Framover er det viktig at lavutslippsløsninger på fartøy blir brukt i enda større grad og da trengs det virkemidler for å få det volumet vi trenger, sier Viggo Bondi, konst. administrerende direktør Rederiforbundet.
  
  

Utslippene fra offshore maritime operasjoner fortsetter å falle, særlig innenfor riggsegmentet. For 2023 er utslippene fra offshore maritime operasjoner estimert til 1,73 Mt CO2, en nedgang på 7 prosent fra 2022 og 18 prosent lavere enn i 2008. Utslippene fra offshore-fartøyene og tankere har ligget nokså stabilt sammenlignet med foregående år, mens utslippene fra mobile rigger har sett en betydelig nedgang blant annet som følge av energieffektiviseringstiltak og erfaringsgevinster. Årets rapport inneholder for første gang detaljerte data på hvordan aktivitetstimer og utslipp fordeler seg på fartøysgruppenes operasjonsmoduser.

Prosjekter innen nye verdikjeder på sokkelen begynner å realiseres

• Siden klimastrategien ble lansert i 2020 har bransjen jobbet godt for å videreutvikle sokkelen og bidra til å realisere framtidens energinæring på norsk sokkel. Vi ser nå helt konkrete prosjekter både innenfor havvind og CO2-lagring, dette er viktig for hele verdikjeden, sier Jørn Eggum, forbundsleder Fellesforbundet.
  
  

Flere prosjekter innenfor nye verdikjeder på norsk sokkel begynner nå å realiseres. Noen viktige nyheter i utviklingen av nye verdikjeder det siste året er at Northern Lights, som det første kommersielle lageret for CO₂ på sokkelen, vil være klar til å ta imot CO₂ i løpet av 2024. For hydrogen lanserte KonKraft sommeren 2023 en oppdatert strategi for blått hydrogen på norsk sokkel med økte ambisjoner for norsk hydrogenproduksjon. Innenfor havvind er 2024 det første året med full drift av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, og den første havvindauksjonen i Norge ble gjennomført for Sørlige Nordsjø II i mars.