En høyskole på hvert nes betyr ikke at flere tar høyere utdanning

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

– I begynnelsen ventet jeg å finne en sammenheng, men ganske tidlig begynte tallene å fortelle oss noe annet, sier Adrian Farner Rogne, som avsluttet doktorgraden i sosiologi tidligere i år.

Han innrømmer at han ble overrasket over resultatet.

– Vi finner ikke større grad av sosial utjevning eller bedre kjønnsbalanse, sammenlignet med områder som ikke har en høyskole i sin nærhet.

Ikke flere kvinnelige studenter med lokale høyskoler

Noe av det han ville undersøke var om lokale høyskoler påvirket sosial mobilitet og kjønnsbalansen blant studentene.

– Verken nye høyskoler eller oppgradering av fagskoler påvirket utdanningsnivået i den lokale befolkningen i særlig grad. Effektene var små og ikke-signifikante for kvinner, og praktisk talt null for menn.

I avhandlingen hadde Rogne som mål å se om lokal høyskoleutbygging, som var en viktig del av utdanningsreformene på 60-, 70- og 80-tallet, hadde noen betydning.

Rogne forklarer at de sammenlignet hvordan regioner der høyskoler ble etablert utviklet seg, med regioner uten høyskoler, eller der høyskoler ble etablert senere.

Deretter undersøkte de om det å ha tilgang til høyskoler i nærheten, bidro til å utjevne sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller i hvem som tok utdanning, og hvilke studier som ble valgt.

Heller ingen effekt for arbeiderklasseungdom

– Det er kanskje mer overraskende at lokale høyskoler ikke førte til at det kom flere studenter fra arbeiderklassen?

– Man har nok hatt en stor tro på at et forbedret utdanningstilbud vil påvirke den sosial mobiliteten direkte, sier Rogne.

Utdanningsreformer har vært mye brukt i sosiologisk forskning for å studere utdanningsnivå og klasseposisjoner, forteller han.

– Dermed har man lansert flere teoretiske forklaringer på hvorfor ulikhetene i utdanningsnivå vedvarer til tross for at utdanningsmulighetene er blitt betydelige forbedret.

Den ferske forskeren ved Institutt for samfunnsforskning forklarer at tidligere sosiologiske studier, der man har undersøkt om det å utvide utdanningstilbudet er viktig for sosial mobilitet, stort sett har fokusert på å studere utdanningstilbud og mobilitet på nasjonalt nivå.

– Med et slikt fokus har man ikke undersøkt hvilken rolle de lokale utdanningsinstitusjonene spiller.

– Og deres studie konkluderte altså med at det å bygge flere utdanningstilbud i distriktene ikke ga noen effekt?

– Riktig.

Andre virkemidler for kjønnsbalanse og sosial utjevning

– Det er interessant at det å bo i nærheten av høyere utdanningsinstitusjoner ikke har effekt på om eller hvordan folk tar sine utdanningsvalg.

– Det betyr selvfølgelig ikke at utbyggingen av høyskolene ikke oppfylte andre politiske målsetninger. Som for eksempel bosettingsmønster og flyttemønster.

Rogne understreker at dataene hans står til disposisjon dersom noen vil se nærmere på en slik effekt.

– Kan dine funn påvirke politisk satsing på lokale utdanningsinstitusjoner i fremtiden?

– Det vet jeg ikke. Men funnene er selvsagt relevante dersom målene er å påvirke for eksempel kjønnsbalanse og sosial utjevning, da de tyder på at man bør se på andre virkemidler enn lokale utdanningsinstitusjoner. Men hvilke virkemidler dét måtte være er et tema for videre forskning.

Les hele saken hos Kifinfo