Nordisk kontrollsamarbeid om kildeskatt på aksjeutbytte

Skatten som utenlandske aksjonærer betaler på utbytteutdelinger fra aksjer i norske selskaper, kildeskatt, utgjør flere milliarder i årlige inntekter for staten. Men det finnes aktører som ikke følger regelverket for kildebeskatning.  

–  Skatteetaten og flere andre nordiske skattemyndigheter har nå gått sammen om felles kontroller og veiledningstiltak på dette feltet. Slik ønsker vi å stoppe norske og internasjonale aktører som ikke rapporterer korrekt, som ikke rapporterer i det hele tatt, eller som tilrettelegger for omgåelse av skattereglene, sier divisjonsdirektør i Skatteetaten, Odd Woxholt. 

Staten taper store summer 

Norges kildeskattinntekt fra aksjeutbytter utgjorde 11,2 milliarder kroner i 2023. Denne kildeskatten kan utnyttes internasjonalt i skattedrevet aksjehandel ved at utenlandske aksjonærer som skal motta utbytte på aksjer kan forsøke å unngå skatt gjennom såkalt aksjeparkering. 

–  Parkering av aksjer foregår ved at en utenlandsk aksjonær som eier aksjer i norske børsnoterte selskaper låner ut aksjene i en kortere periode før utbyttedato til en aktør med rett på lavere eller ingen kildeskatt, og dermed unngår denne, forteller Woxholt. 

Aksjene føres tilbake kort tid etter at et utbytte er utbetalt, og innlåneren opptrer dermed som kortsiktig parkeringsplass.  På denne måten tilordnes utbyttet til midlertidig eier (innlåneren) slik at opprinnelig eier (utlåner) helt eller delvis unngår kildeskatt. 

–  Våre analyser indikerer at dette utgjør tapte provenyinntekter på ca. en milliard kroner årlig, og vi betrakter aksjeparkering som planmessig skattetilpasning – noe vi ser svært alvorlig på. De som driver med dette risikerer renter, provisjonstap til innlåner og tap av tillit hos sine kunder og i markedet. 

Skatteetaten skjerper innsatsen mot aksjeparkering  

Skatteetaten og andre nordiske skattemyndigheter vil nå gjennomføre kontroller av hvordan utlån av aksjer praktiseres i det nordiske markedet, og et av områdene som skal granskes nærmere er verdipapirlån der eieren låner ut aksjene sine midlertidig for å minske kildeskatten.  

Fra før deltar Skatteetaten i det internasjonale OECD-samarbeidet om aksjeparkering (dividend stripping). 

– Internasjonalt samarbeid er viktig for en helhetlig kartlegging av faktum, slik som organisering av virksomheten og forretningsmodell på tvers av landegrensene.  Erfarings- og kompetansedeling mellom samarbeidspartnere gjør det mulig å skape innsikt i komplekse saker, i tillegg til muligheter for informasjonsutveksling, forklarer Odd Woxholt. 

I de tilfellene man oppdager at aksjeparkering forekommer vil utlåner av aksjene risikere å måtte betale full kildeskatt på hele utbyttet. Det må også betales renter på skattekravet fra det tidspunktet skatten skulle ha vært betalt. I tillegg vil provisjonen som betales fra utlåner til innlåner ikke redusere skattegrunnlaget, og dermed i realiteten komme i tillegg til ordinær skatt. 

Fakta om kildeskatt 

Kildeskatt er en skatt som utenlandske personer betaler på blant annet utdelinger av utbytte fra aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge. 

Kildeskatten for aksjeutbytte er i utgangspunktet 25% av utdelingen, men kan bli redusert gjennom dobbeltbeskatningsavtaler som Norge har inngått med andre land, som oftest til 15%. For aksjonærer innenfor EØS-området kan det også bli aktuelt med fritak for kildeskatt etter reglene i fritaksmetoden.  

Mer om kildeskatt på skatteetaten.no: 

• Redusert kildeskatt på aksjeutbytte for utenlandske aksjonærer - Skatteetaten 

• Utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer - Skatteetaten