Første singel fra Marius Neset og Leif Ove Andsnes nye album ute i dag!

LYTT HER

Som musikere fra ulike tradisjoner arbeider de to vanligvis med ulike stilidealer i sine respektive uttrykk. Eksempelvis improviserer ikke Andsnes, i likhet med de fleste av sine klassiske kollegaer og i motsetning til jazzutøvere. Men til tross for denne og andre forskjeller, mer enn antyder Who We Are at likhetene i Andsnes og Nesets musikkforståelse og musikktilnærming er flere og viktigere enn forskjellene, og at de jakter på mange av de samme målene i sin musikalske fortellervirksomhet. 

Når de her møtes i Nesets komposisjoner, er det en påtakelig inspirert, hyper-kommuniserende og livgivende fellesskapsfølelse som trer fram i musiseringen. Lekent, men med komplett og kontrollert eierskap til så vel storm som stille, skaper de musikk som klinger fullstendig organisk og original, og som i løpet av albumets spilletid får ord og begreper som «sjanger», «sjangermøte» og «fusjonering» til å prelle av som underlig irrelevante.

Om Who We Are

Samarbeidet mellom Marius Neset og Leif Ove Andsnes startet med verket «Prague's Ballet» som de fremførte sammen under Marius Nesets kvintettkonsert i Håkonshallen under Festspillene i Bergen. Leif Ove Andsnes overvar resten av konserten og forteller 

– Jeg ble ekstremt imponert, både over det oppkommet han er, og over nivået på det han gjorde sammen med kvintetten sin. Jeg tenkte at han opererer i et veldig interessant grenseland når han skriver for oss som ikke improviserer, og fikk lyst til å bestille et verk av ham til Rosendal Kammermusikkfestival. Han takket ja, og vi siktet oss inn på 2020-festivalen.

            ­– Ga du ham helt frie hender?
            – 2020 var Beethoven-år med 250-årsjubileet for hans fødsel, så jeg sa: «Du står fritt, men hvis du vil, kan du jo ta utgangspunkt i noe av Beethoven, for eksempel andresatsen på sjuendesymfonien.» 

– Det var veldig stas for meg at Leif Ove hadde lyst til at vi skulle gjøre noe mer sammen etter «Prague's Ballet», sier Marius. – Jeg hadde regnet med at det ville bli med det ene samarbeidet, og tenkte «for en opplevelse det var å spille med ham, for en fantastisk pianist.» Men så tok han altså kontakt seinere på året. Vi møttes i Bergen, snakket om hva vi kunne tenke oss å gjøre i Rosendal, og kom fram til besetningen med fløyte og cello. Egentlig var det vel Leif Oves forslag å invitere Ingrid og Louisa til noe jeg syntes virket som en veldig spennende kammerkvartett.

            – Hvordan stilte du deg til forslaget om Beethoven?

            – Positivt. Akkordene i andresatsen på sjuendesymfonien ble på en måte utspringet til den harmoniske grunnideen for «Who We Are». I en periode spilte jeg mye rundt de akkordene, men tok det etter hvert i en helt annen retning og gjorde det på min egen måte. For meg er det likevel noen hint til Beethoven både her og der i «Who We Are».

            – Hva legger du i den tittelen?

            – I og med at utgangspunktet på en måte ble Beethoven, begynte jeg å reflektere over hvorfor vi blir de musikerne vi er. For min del kommer det nok fra alt jeg har hørt på, studert og spilt gjennom årene. Jeg skrev stykket i fire deler, den første heter «Beginning», mens den andre heter «Legacy», noe som jo kan overføres til å gjelde alt som bidrar til å gjøre oss til de personene vi blir. «Legacy» var den delen jeg skrev først, like før Norge korona-stengte i 2020, og tittelen «Who We Are» springer ut av den.

            – Hvordan påvirket nedstengingen komponeringen?

            – Det ble raskt klart at 2020-festivalen måtte utgå, og da gikk det noen uker der jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Alt virket bare usikkert, men omsider bestemte jeg meg for å prøve å skrive noe likevel. Det ble til del tre, «Uncertainty», og er nok et uttrykk for den tvilen og usikkerheten som jeg og sikkert alle andre følte på den tiden. Jeg synes det er interessant hvordan det som skjer rundt meg, både musikalsk og i samfunnet generelt, bevisst eller ubevisst er med på å prege det jeg gjør. Selv om jeg har mange musikalske ideer og mye verktøy som jeg kan bruke på harmonier, rytmikk og så videre, er musikk for meg også veldig knyttet til følelser. 

            – Hvordan?

            ­– Jeg lar meg styre av følelser når jeg komponerer. Da må jeg jo ta valg hele tiden, prøver ulike alternativer og tar beslutninger ut fra de følelsene det jeg hører gir meg. 

            –Hva heter finaledelen?
            – «Evolution». Den skrev jeg i litt oppløftet stemning utpå våren, etter at jeg hadde snakket med Leif Ove og fått vite at det ville bli en framføring. Riktig nok ikke en festivalkonsert, men en lukket konsert med TV-innspilling for NRK og sending på «Hovedscenen». Og i 2022 fikk vi endelig spilt «Who We Are» på festivalen i Rosendal. 

            – Jeg synes «Who We Are» ble utrolig fin og er blitt veldig glad i den, sier Leif Ove Andsnes. 

Med seg på Who We Are og flere andre spor på albumet har de skarpt selskap i fløytisten Ingrid Søfteland Neset og cellisten Louisa Tuck. København-bosatte Ingrid Søfteland Neset er tidligere solofløytist i Stavanger Symfoniorkester, saxofonistens søster og ved mange anledninger hans medspiller. Britiske, Oslo-bosatte Louisa Tuck har vært solocellist i Oslo-filharmonien siden 2015, og har i tillegg en omfattende solokarriere. 

Albumet er innspilt i Rainbow studios desember 2023 med Jørn Pedersen som produsent og Martin Abrahamsen som tekniker. Albumet utgis på Simax den 20.september på LP, CD, digitalt og Dolby Atmos.