Fagforeninger og den norske modellen hindrer store lønnsforskjeller

-Dette er en grundig utredning som bekrefter at den norske frontfagsmodellen og norsk fagbevegelse bidrar til små lønnsforskjeller, stor omstillingsevne, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Utvalget peker på at lavlønn er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, hos de med kort utdanning, blant innvandrere, kvinner og uorganiserte.

-Både press på organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, innvandringsstrømmer og fremvekst av nye tilsetningsformer og arbeidsformer på tvers av land har utfordret nedre del av lønnsfordelingen.

Utvalget mener at både partene i arbeidslivet og myndighetene bør arbeide for høy organisering og tariffavtaledekning blant lavlønnsgrupper.

-Å støtte opp om fagforeninger og styrke det organiserte arbeidslivet er det beste verktøyet for å få ned ulikhet og inntektsforskjeller. Kort oppsummert: For å motvirke lavlønn er det viktig å øke organiseringen, sier Peggy Hessen Følsvik.

Det er næringene servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel hvor det er en høyere andel lavtlønte. I tillegg er det mer lavlønn i små virksomheter, deltidsstillinger og midlertidige stillinger

-Dette viser også hvor viktig retten til hele faste stillinger er i kampen mot økte forskjeller, mener LO-lederen.

 I utredningen vises det også til at de laveste lønningene i Norge er høyere og lønnsforskjellene mindre enn i de fleste andre land.

– I Norge har vi et godt organisert arbeidsliv, og mindre gap fra bunn- til topplønn der godene er fordelt bedre enn i mange andre land. Jeg oppfatter utvalgets konklusjon som en anerkjennelse til den jobben LO gjør for å bekjempe økte forskjeller, sier Peggy Hessen Følsvik.