Utenlandsturister bruker fire ganger så mye penger

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra SpareBank 1. I gjennomsnitt vil nordmenn bruke drøyt 19.000 kroner på årets sommerferie. Det er omtrent det samme som i fjor. De som bruker mest, er de som legger hele sommerferien til utlandet, med et gjennomsnitt på 41.000 kroner. De som ferierer i Norge, vil til sammenligning bruke 10.500 kroner.

- De som blir i Norge i sommer legger opp til en rimeligere ferie. De fleste planlegger å være hjemme og dra på aktiviteter i nærområdet. Ferie på hytta er en god nummer to, mens mange også vil besøke og bo hos familie. Alle disse alternativene gjør ferien rimeligere. Sommerferien kan bli fin uten å tømme lommeboka helt, sier Elisabeth Landsverk, privatøkonom i SpareBank 1 Østlandet.

Svak krone påvirker
Nærmere dobbelt så mange oppgir at svak krone (10 %) heller enn dyrtid og høy rente (6 %) fører
til at de dropper utenlandsturen i sommer.

- Den tradisjonelle Danmarksferien eller Sydenturen blir vesentlig mye dyrere enn det vi er vant med fra noen år tilbake, på grunn av valutakursene vi har i dag. Det at folk velger bort utenlandsferie på grunn av valutakursen viser at folk er opptatt av økonomi når de legger ferieplaner, sier Landsverk.

Sparer og kutter i forbruk for å ha råd til ferien
1 av 3 har gjort ett eller flere økonomiske tiltak for å få råd til sommerferien i år. Dette inkluderer å spare opp penger, kutte i vanlig forbruk, selge ting, kjøpe mer brukt og leie ut bolig/hytte.

- Det er positivt å se at folk er bevisst på egen økonomi og planlegger økonomien sin. Ved å sette av penger til ferie gjennom året blir det enklere å finansiere sommerferien uten å måtte ty til kredittkort. Ferie på kreditt bør unngås, det kan bli veldig dyrt, sier Landsverk.

- Når det er sagt, kan det være lurt å bestille selve reisen med kredittkort fordi du da er bedre beskyttet. Men husk å betale regninga på kredittkortet når den kommer, så unngår du rentekostnader, avslutter hun. 

Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for Sparebank 1 i tidsrommet 30. april - 6. mai blant et landsrepresentativt utvalg på 1180 personer over 18 år.