16 landskap av nasjonal interesse i Hedmark
Riksantikvaren har laget et kunnskapsgrunnlag med 16 kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse for gamle Hedmark fylke. De viser et spenn fra storgårder på flatbygdene langs Mjøsa, tømmerdrift i elvedaler, gruvedrift og gamle områder for jakt og fiske på fjell og vidde.

– Det er 16 fantastiske landskap med stor variasjon og med historier som strekker seg tilbake til steinalderen, sier seksjonssjef Jarle Vaage hos Riksantikvaren. – Nå er Innlandet komplett etter at Oppland ble ferdig i 2023, og vi har hatt et godt samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Sametinget.
Landskapene rundt oss er i endring, både i form av utbygging og menneskelig aktivitet, men også ved gjengroing og fraflytting.
– Kunnskapsgrunnlaget er et verktøy slik at kommunene kan gjøre gode vurderinger av konsekvenser ved større tiltak, slik at store kultur- og naturverdier ikke går tapt, sier Vaage.
Mange er kjent med forholdet mellom storgårder og husmenn og med tømmerdrifta gjennom diktningen til Alf Prøysen og Hans Børli, men færre er nok kjent med den rike skogfinske og sørsamiske kulturen som levde og blomstret i Hedmark.
– Storbekkhaugan på Tynset var for eksempel et reindriftsområde for sørsamene, forteller Vaage, men samene ble fordrevet herfra på slutten 1800-tallet etter nye lover for reinbeite. I tillegg ser vi rike samiske spor i Engerdal.
Landskapene i Hedmark er rike i variasjon. Skogfinnene på Grue drev svedjebruk, og hadde en egen byggeskikk og naturmagiske ritualer som vi kan finne igjen i landskapet. Gruvehistorien på Kvikne, Vingelen og Tolga setter fortsatt spor i landskapet, og i Os kommune i Vangrøftdalen og Kjurrudalen er setertradisjonen sterk, med et tjuetalls aktive setre med melkeproduksjon.
Mange kjenner heller ikke til kampen mellom konge og Hamarbisp på 1200-tallet, som førte til at kongen anla Mjøskastellet utenfor Moelv for å kontrollere Helgøya midt i Mjøsa. Storgårdene i Ringsaker rundt kirken og kastellet dannet en ramme for datidens maktkamp, som fortsatt kan sees i landskapet.
Hva slags konsekvenser har kunnskapsgrunnlaget?
Når et område blir erklært for et kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse innebærer ikke det er formelt vern eller en fredning. Oversikten skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommuner og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklinga av landskap i Norge.
Den viser hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva og hvor disse verdiene er, og gir råd om hva kommunen kan gjøre for å styre utviklingen. Fra før har Vestland, Østfold, Troms, Buskerud, Agder, Akershus, Rogaland, Møre og Romsdal og Oppland slike kunnskapsgrunnlag, mens Nordland var på høring tidligere i 2024.
Dette er de 16 landskapene:
- Vangrøftdalen og Kjurrudalen
- Storbekkhaugan
- Kvikne
- Vingelen og Tolga
- Tufsingdalen og Korssjøen
- Svahken sitje
- Nordre del av Rendalen Østfjell
- Sølensjøen og Isteren
- Unsetgrenda og Unnsetbrenna
- Storhøa, Snertådalen og Lerådalen
- Koppangsøyene
- Ljøravassdraget og Støa kanal
- Vangsåsen
- Steinsodden, Mjøskastellet og Ringsaker kirke
- Tingnes, Helgøya og Stange vestbygd
- Grue Finnskog
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktRiksantikvarenIkke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Bilder







Lenker
Om oss
Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og vi er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er den overordnete kulturminnemyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken. Vi har et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmesteren på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet.
Følg pressemeldinger fra Riksantikvaren
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksantikvaren på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Riksantikvaren
56,8 millioner til Norges verdensarvområder17.2.2025 08:05:32 CET | Pressemelding
Tilskuddene bidrar til å sikre verdens natur- og kulturarv for fremtidige generasjoner.
Fartøyvernet får 76,5 millionar i 202512.2.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Verna og freda fartøy over heile landet vil snart motta tilskot.
153,5 millioner til eiere av fredete bygg i Norge10.2.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Riksantikvarens tildeling av tilskudd til fredete bygninger og kulturmiljø i privat eie er nå klar.
Deler ut millioner for å brannsikre gamle trehus6.2.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer. Søknadssummen for å sikre husene mot brann er rekordstor, og nå deler Riksantikvaren ut tilskudd.
Sjå oversikta: desse kyrkjene får tilskot i 20255.2.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Kyrkjebevaringsfondet har teke imot totalt 164 søknadar om tilskot frå kulturhistorisk viktige kyrkjer frå nesten heile landet. No er fordelinga klar.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom