2023 var toppår for nestenulykker på norske planoverganger

Det innebærer en stor risiko å ikke følge trafikkreglene ved en planovergang. I fjor var det en kraftig økning i nestenulykker på planoverganger. Nordby, Larvik, Tomter, Dal og Røros er blant planovergangene som har flest nestenulykker. Se oversikten over hvor det skjer flest hendelser i ditt område i faktaarket.

– Utviklingen er skremmende, og vi vil derfor minne alle som ferdes tett på jernbanen om hvor livsnødvendig det er å følge signaler, skilt og regler, sier Pål Buset, prosjektleder og ansvarlig for Bane NORs holdningsskapende arbeid.

Skal bare

Ifølge prosjektlederen er det dessverre ofte menneskelig svikt som resulterer i skumle nestenulykker. Verst er godt voksne folk med dårlig tid.

– I fareloggen vår, der alle avvik registreres, finnes det mange hårreisende førstehåndsberetninger fra lokførere som har sett alt fra foreldre som jager barn og dytter barnevogner under bommene, til eldre herremenn med bikkje som gir fingeren når de blir tutet på av toget, forteller Buset.

(Se flere eksempler i faktaarket.)

Men verst synes han det er å tenke på at det i hver hårreisende fortelling kunne gått virkelig galt. Toget kan ikke bråstoppe, eller svinge unna.

– Hvis lokfører får øye på noen på en planovergang, er det dessverre ofte allerede for seint. Et tog har hjul av stål på skinner av stål, veier flere hundre tonn og kan bruke en kilometer eller mer på å stoppe helt, sier Buset.

Nødvendig onde

Planoverganger er for mange et nødvendig onde i hverdagen, og slik har det vært i 170 år.

– Ettersom jernbanen gradvis ble bygget, ble det gitt krysningsrett til alle som fikk eiendommen delt, eller hadde økonomiske interesser, fiske- eller jaktrett på begge sider av jernbanen. Derfor fantes det på det meste opp mot 10.000 planoverganger, forteller Buset.

Siden 2006 har det ikke vært lov til å opprette nye planoverganger på det norske jernbanenettet. Og i flere tiår har det blitt jobbet med å gradvis fjerne overgangene og erstatte dem med planfri kryssing.

– Nå er det cirka 1.800 planoverganger igjen som er i bruk. Det er fortsatt mange, og vi arbeider for å erstatte dem med undergang (kulvert) eller bru, slik at vi blir kvitt risikoen for sammenstøt, forklarer Buset.

Det store flertallet overganger er uten noen form for sikring, utover et gult skilt med et sort andreaskors og påskriften «stopp, se, lytt» etter tog. Mange brukes aktivt i forbindelse med jord- og skogbruk, noen utgjør hovedforbindelse med omverdenen for gårdstun og husklynger, men andre er svært sjeldent eller aldri brukt.

– Ved kryssing av planoverganger uten lyd, lys og bom, er det opp til hver enkelt å avgjøre om det er trygt å krysse. Du må stoppe bilen, skru av radioen, gjerne rulle ned vinduet og se og lytte etter tog, forklarer Buset.

Tidkrevende arbeid

Når Bane NOR fjerner planoverganger, blir de mest risikoutsatte prioritert høyest. Samtidig er det mange som legges ned samlet og får ett felles kryssningspunkt.

- Vi prøver gjerne å ta tre-fire-fem stykker i slengen, bygge adkomstveier der det trengs og erstatte dem med, for eksempel, en tunell. En stor del av arbeidet er å komme til enighet med alle grunneiere og alle som har rett til å bruke planovergangene. Mange vil gjerne bli kvitt overgangene, mens andre igjen kan ha næringsinteresser som gjør at de helst vil beholde planovergangen, sier Buset.

Når Bane NOR har kommet til enighet med grunneier og rettighetshavere, kompenseres de som har krav på det, før planovergangen kan fjernes. Men også det er omfattende og tidkrevende arbeid. Ofte må det lages reguleringsplaner, og alle aktuelle parter må høres, i en del tilfeller kan også for eksempel grunnforhold gjøre det vanskelig med undergang. I sum betyr det at å fjerne en planovergang kan ta alt fra noen måneder til flere år.