1 av 4 barn under fem år lever i matfattigdom

Barn som spiser maksimalt to av åtte definerte matvaregrupper anses å leve i alvorlig matfattigdom. Ofte er dette begrenset til melk og brød eller ris. 

De barna som opplever denne graden av matfattigdom har opptil 50 prosent større sannsynlighet for å bli rammet av livstruende underernæring, viser en ny analyse. 

For første gang analyseres effektene og årsakene til mangelfullt kosthold – eller matfattigdom – blant verdens yngste i nesten 100 land, og på tvers av inntektsgrupper.  
 
Rapporten "Child Food Poverty: Nutrition Deprivation in Early Childhood" advarer mot at rundt 181 millioner barn i verden under fem år ikke har tilgang til et næringsrikt og variert kosthold som er nødvendig for best mulig vekst og utvikling i tidlig barndom. 
 
Barn på kanten av stupet

Fire av fem barn i denne situasjonen får kun morsmelk/melk og/eller en stivelsesholdig basisvare som ris, mais eller hvete. Mindre enn 10 prosent av disse barna får frukt og grønnsaker, og mindre enn 5 prosent får næringstette matvarer som egg, fisk, fjærkre eller kjøtt.  
 
– Alvorlig matfattigdom blant barn er et resultat av systemer som svikter, ikke familier som svikter, sier internasjonal rådgiver Kyrre Lind i UNICEF Norge.  

– Barn som lever i alvorlig matfattigdom er barn på kanten av stupet. Mangel på nok og ernæringsrik mat kan ha varig negativ innvirkning på barnas overlevelse, vekst og hjerneutvikling, sier han.  
 
Av de 181 millioner barna som lever i alvorlig matfattigdom, bor 65 prosent i bare 20 land. Rundt 64 millioner berørte barn er i Sør-Asia, og 59 millioner er i Afrika sør for Sahara. 

I Somalia, et land som opplever konflikt, tørke og flom, lever 63 prosent av barna i alvorlig matfattigdom. I Gaza lever 9 av 10 barn i matfattigdom etter syv måneder med krig og restriksjoner på humanitær hjelp.  
 
Rammer også familier med bedre inntekt 
 
Rapporten viser at nesten halvparten (46 prosent) av alle tilfeller av alvorlig matfattigdom rammer barn i husholdninger der lav inntekt trolig er en viktig faktor.  
 
Men rapporten viser også at husholdningsinntekt ikke er den eneste faktoren som beskytter barn mot matfattigdom. Faktisk lever mer enn halvparten av barna – 54 prosent eller 97 millioner barn – i husholdninger som har bedre økonomi, men der dårlige matmiljøer og matingredienser er hovedårsakene til matfattigdom.

Dette kan skyldes matsystemer som ikke gir barn næringsrike, trygge og tilgjengelige alternativer, familier som ikke har råd til næringsrik mat eller fordi foreldre av andre grunner ikke evner å sikre barna sine sunn mat.
 
Ofte markedsføres billig, næringsfattig og usunn, ultraprosesserte mat og sukkerholdige drikker aggressivt til barn, foreldre og familier. Usunn mat og drikke konsumeres av alarmerende mange små barn og fortrenger mer næringsrik og sunn mat fra det daglige kostholdet deres.

– Dette betyr at i tillegg til å jobbe for å løfte familier ut av fattigdom, må vi også ta tak i usunne matmiljøer, markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge - og vi må bidra til å øke kunnskapen blant foreldre om betydningen av sunn og næringsrik mat til små barn, sier Kyrre Lind. 
 
Regjeringen må følge opp 

Her i Norge var UNICEF Norge en av mange organisasjoner som kjempet for å få lovfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke direkte mot barn og unge under 18 år. Dette ble vedtatt i Stortinget i 2023.  
 
– Nå er det gått over et år og det er på tide at regjeringen følger opp Stortingsvedtaket med konkrete tiltak, sier direktør for barns rettigheter, Kristin Oudmayer i UNICEF Norge. Hun mener dette arbeidet har gått altfor sakte.  
 
FNs barnekonvensjon forplikter medlemslandene til å beskytte barns helse. Og både FN og WHO har vist til at et slikt reklameforbud skal beskytte barn under 18 år. 
 
Flere suksesshistorier

Rapporten peker på at økende ulikhet, konflikter og klimakrisen har presset matprisene og levekostnadene til rekordhøye nivåer. Samtidig sliter fortsatt mange land med å komme seg etter de sosioøkonomiske virkningene av Covid-19-pandemien.  

Likevel finnes det gode eksempler på land som har lyktes i å snu trenden.  
 
Burkina Faso har for eksempel halvert andelen barn i alvorlig matfattigdom fra 67 prosent (2010) til 32 prosent (2021). Nepal har redusert andelen fra 20 prosent (2011) til 8 prosent (2022).  
 
Peru har holdt andelen under 5 prosent siden 2014 til tross for en langvarig periode med økonomisk nedgang, og Rwanda har redusert andelen fra 20 prosent (2010) til 12 prosent (2020). 

Dette krever UNICEF:

For å få slutt på matfattigdom blant barn oppfordrer UNICEF regjeringer, humanitære organisasjoner, givere, sivilsamfunnet og matvare- og drikkeindustrien til å umiddelbart: 

* Endre matsystemene slik at næringsrik, variert og sunn mat blir det mest tilgjengelige, rimelige og ønskelige alternativet for omsorgspersoner. 

* Bruke helsesystemene til å tilby tjenester som kan forebygge og behandle underernæring i tidlig barndom. Dette inkluderer støtte til helse- og ernæringsarbeidere lokalt som kan gi råd til foreldre og familier om ernæring og omsorg for barna. 

* Bekjempe fattigdom gjennom sosiale støtteordninger til sårbare familier (kontantoverføringer, mat og kuponger) som spesielt tar hensyn til mat- og ernæringssituasjonen for barna.