Ny rapport om integrering belyser innvandrernes egne opplevelser
I en ny, stor undersøkelse er 9500 personer med innvandrerbakgrunn blitt spurt om sine opplevelser knyttet til integrering i Norge. – Rapporten gir verdifull innsikt i hvordan personer med innvandrerbakgrunn opplever egen integrering, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
- Vi ser at mange opplever å være ganske godt integrert og akseptert. Men det er variasjoner innad i innvandrerbefolkningen. Innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika og deres norskfødte barn opplever i mye mindre grad at de er akseptert på lik linje med andre i samfunnet. Muslimer opplever større barrierer på vei til integrering i hverdagen, de rapporterer oftere om diskriminering, negative hendelser, og alvorlige hendelser som hatytringer, trusler og vold, sier IMDi-direktøren.
Rapporten, «Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn i Norge» er utarbeidet av Fafo på oppdrag fra IMDi og er en av de største i sitt slag i Norge. Den er basert på en landsdekkende spørreundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Rapporten gir oss viktig kunnskap om hva innvandrerbefolkningen opplever hemmer og fremmer sosial integrering, sier Rieber-Mohn.
Noen av hovedfunnene i rapporten:
- Rapporten viser tydelige forskjeller mellom innvandrere og deres norskfødte barn. Alt i alt ser det ut som at norskfødte med innvandrerforeldre opplever at de er mer integrerte i norsk samfunnsliv, men samtidig også mer frustrerte over en del av de barrierene som fortsatt møter dem. De rapporterer om mer diskriminering sammenlignet med innvandrere og de opplever diskrimineringen som mer opprørende.
- Når det gjelder tillit, har utvalget med innvandrerbakgrunn lavere tillit til andre mennesker: 57 prosent uttrykker høy grad av tillit mot 69 prosent i kontrollutvalget. Samtidig viser rapporten at personer med innvandrerbakgrunn har relativt høy tillit til institusjoner.
- Når det gjelder identitet og tilhørighet tar mange med innvandrerbakgrunn til seg en norsk identitet. Blant personer med innvandrerbakgrunn ser 14 prosent seg selv som helt norske og 42 prosent ser på seg selv som ganske norske. Mange opplever imidlertid at andre ser på dem som langt mindre norske enn det de selv føler seg. Til sammen svarer 32 prosent av utvalget med innvandrerbakgrunn at andre ser på dem som helt eller ganske norske.
- Ett av formålene med rapporten er å få frem et mer detaljert bilde av diskrimineringserfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn. Funnene viser at 31 prosent av de spurte med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering de siste 12 månedene. Det er dobbelt så mange sammenlignet med de uten innvandrerbakgrunn. Hele to av tre med innvandrerbakgrunn svarte at de opplevde diskriminering i løpet av livet.
- Innvandrere opplever diskriminering på mange ulike samfunnsarenaer, for eksempel i arbeidslivet, på boligmarkedet, i utdanningssystemet, som kunder eller på offentlige steder.
Nøkkelord
Kontakter
Marit MosnessetIMDi
Tel:99519011maet@imdi.noLenker
Om oss
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et fagdirektorat og kompetansesenter som skal bidra til å utvikle og iverksette regjeringens integreringspolitikk. IMDi skal
۰ ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger
۰ legge til rette for at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv
۰ jobbe mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
۰ gi faglige innspill til videreutvikling av integreringspolitikken og sørge for god samordning på feltet
۰ produsere og formidle forskning, utredninger, statistikk og god praksis
۰ bidra til en profesjonell og serviceinnstilt offentlig sektor
۰ være fagmyndighet for tolking i offentlig sektor
Følg pressemeldinger fra IMDi
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra IMDi på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra IMDi
Skal få flere innvandrerkvinner ut i jobb8.1.2025 08:00:00 CET | Pressemelding
Halvparten av kvinnene med flyktningbakgrunn står uten jobb. Mange har lite utdannelse og kan ikke språket. I 2025 økes bevilgningene for å få flere ut i arbeid.
Nå deler vi ut 130 millioner til frivilligheten2.12.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
Flyktninger skal lære norsk, delta i sine lokalsamfunn og få jobb. Nå kan landets frivillige organisasjoner søke penger til prosjekter som styrker integreringen.
Ber kommunene bosette 18 900 flyktninger i 202527.11.2024 06:30:00 CET | Pressemelding
Siden 2022 har Norge tatt imot over 30 000 flyktninger i gjennomsnitt hvert år. Nå forventes det en klar nedgang. Likevel er tallene fortsatt på et historisk høyt nivå.
Vant pris for bosetting og integrering av flyktninger7.11.2024 15:58:01 CET | Pressemelding
Til stor applaus fra salen mottok Namsos-ordfører Amund Lein den gjeve Bosettings- og integreringsprisen for 2024.
Nominert til pris for bosetting av flyktninger2.10.2024 08:00:00 CEST | Pressemelding
Når flyktninger kommer til landet, trenger de et hjem, opplæring og arbeid. Det sørger kommunene for. Og noen utmerker seg ekstra: Andøy, Eigersund, Namsos, Søndre Land og Tromsø er nominerte til årets Bosettings- og integreringspris.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom