Hvor ble det av den nasjonale anleggsplanen?

I Hurdalsplattformen står det at Regjeringen vil ruste opp og bygge flere idrettsanlegg og lage en nasjonal plan sammen med idrettsbevegelsen.  

– Vi har sett frem mot oppfyllelsen av dette løftet med en statlig satsing for å få bygget og rustet opp flere idrettsanlegg. Slik har det dessverre ikke gått, sa konstituert idrettspresident Arne Bård Dalhaug i sin åpningstale under NIFs ledermøte i Ålesund.  

I stedet for en nasjonal anleggsplan, sendte Kultur- og likestillingsdepartementet frem et forslag til endringer i spillemiddelordningen for anlegg til idrett og fysisk aktivitet på høring. 

– Dette dokumentet kan vanskelig sies å være en nasjonal plan for å bygge flere idrettsanlegg. Innspillene fra en samlet norsk idrett kan ikke sies å være hensyntatt. Da må vi også kunne tillate oss å si ifra. Vi ønsker en plan hvor spillemiddeletterslepet går ned fordi det investeres mer fra staten og at det dermed bygges flere anlegg, ikke færre, sier Dalhaug.   

Usikkerhet om tildeling av spillemidler til idrettsanlegg  

I høringsutkastet kan idrettslag og kommuner som ønsker å bygge anlegg, kun søke om spillemidler tre ganger – uten garanti for at tilskuddet kommer – og de kan ikke settes opp på lista på nytt.  

– Dette forslaget representerer ikke et insitament til at det skal kunne bygges flere nye idrettsanlegg. Det bygges ikke anlegg det ikke er behov for i dag. Alle idrettsanlegg gjøres til gjenstand for omfattende behovs- og kostnadsundersøkelser før vedtak om bygging fattes. Forslaget bryter med tidligere praksis og skaper usikkerhet om hvem som vil få spillemidler og hvem som ikke får, sier Dalhaug og legger til:   

– Det har vært en godt innarbeidet praksis at alle som har bygget idrettsanlegg i tråd med Kulturdepartementets regelverk har fått tilskudd fra spillemidlene. Hvis dette nye prinsippet hadde vært innført tidligere, er det mange av dagens anlegg som ikke hadde fått spillemidler, og mange av anleggene ville kanskje ikke vært bygget. 

Spillemidlene til idrettsanlegg er et viktig insitament for idrettslag og kommuner som ønsker å bygge anlegg. Spillemidlene representerer en toppfinansiering, og utbygger har visst at det kommer penger fra spillemidlene – før eller seinere. Slik blir det ikke lenger hvis dette forslaget blir innført.  

Dalhaug mener forslaget ikke samsvarer med regjeringens ambisjoner og han er samtidig bekymret over følgekonsekvensene.  

– Jeg savner en ambisjon, med tilhørende virkemidler, for å få bygget og rehabilitert flere anlegg. Det tjener ikke bare idretten – det er god samfunnsøkonomi, avslutter Dalhaug.  

Behov for bedre rammebetingelser 

Anleggsinvesteringene er vesentlig lavere nå enn de var før pandemien. 430 idrettslag har gjennom samordnet rapportering påpekt at de må si nei til barn og unge som ønsker å delta på grunn av anleggsmangel. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi får fart på anleggsbyggingen igjen. 

Kostnadene har økt betydelig de senere årene uten at statens tilskuddssatser er økt. Dette har medført økte kostnader for idrettslagene og Norges idrettsforbund har tidligere understreket behovet for å øke tilskuddssatsene slik at idrettslagenes del av kostnadene for bygging av egne anlegg ikke øker videre.  

Arbeidet med å svare opp høringen begynner allerede denne helgen under NIFs ledermøte i Ålesund.