Sjømatbedriftene ber fiskeri- og havministeren omgjøre beslutningen om nedtrekk i 2024.

-Landsmøtet i Sjømatbedriftene står samlet mot nedtrekket som er besluttet innført i trafikklysordningen i år, og vi ber fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss om å omgjøre beslutningen. Videre ber vi om at nedtrukket volum gis tilbake til bedriftene, sier administrerende direktør, Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene, og fortsetter:

-Flere runder med nedtrekk i biomassen har ikke gitt de resultatene en ønsker for villaksen, selv om det har medført store kostnader for havbruksaktørene. Det er på høy tid at politikere og myndigheter tar inn over seg det flere sterke fagmiljøer har kommet frem til, nemlig at nedtrekket som virkemiddel fremstår som et lite målrettet og vilkårlig virkemiddel, sier han.

Eriksson trekker også frem rapporten om hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnorm for villaksen. Rapporten fra den nedsatte arbeidsgruppen ble i går overlevert klima- og miljøministeren, og fiskeri- og havministeren.

-også denne rapporten understøtter at dagens system ikke har virket etter hensikten, hverken for villaksen eller for havbruksnæringen, sier Eriksson.

Han trekker frem at flere fagmiljøer, samt Havbruksutvalget, i tillegg til arbeidsgruppen bak den siste rapporten deler vurderingene om at miljøfleksibilitet kan være et egnet virkemiddel som kan stimulere til bruk av null- og lavutslippsløsninger.

-Nå har regjeringen allerede blitt pålagt av stortinget og levere en miljøfleksibilitetsordning i løpet av året, og fått en klar bestilling om at dette skal levers uavhengig av den planlagte havbruksmeldingen som er annonsert til neste vår. Isolert sett, taler dette alene for at regjeringen burde tatt et steg tilbake og konkludert med at det ikke vil være formålstjenlig med å gjennomføre nedtrekket i 2024, sier Eriksson.

Han understreker at nedtrekket vil få dramatiske konsekvenser for næringen. Det rammer hardt og brutalt. Han viser til at en gjennomføring av nedtrekket vil kunne få store negative konsekvenser i form av tapte arbeidsplasser, og mindre verdiskapning, og viser til at enkelte aktører allerede har sett seg nødt til å legge ned produksjonen og sagt opp folkene som følge av nedtrekket.

-Det er ingen skam og snu, snarere tvert imot. Det er nå avgjørende viktig at det blir utført politisk lederskap og handlekraft. Det å skulle tviholde på et nedtrekk som viser seg og ikke ha noen ønsket virkning for hverken villaksen eller havbruksnæringen vil etter vårt skjønn være meningsløst. Nå er det viktig at vi tar ting i riktig rekkefølge, og med dette som utgangspunkt er det egentlig en ting å gjøre, nemlig å si at vi utsetter nedtrekket i 2024 til man har fått på plass en miljøfleksibilitetsordning, til man har behandlet havbruksmeldingen, og fått gjennomgått rapporten som kom i går, og funnet ut hvordan dette skal følges opp, avslutter Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.