Cowi utviklet ny metode for kartlegging av norske myrer

I kjølvannet av Miljødirektoratets anbefaling om å verne all myr i Norge, er det kommet tydelig frem at det er et stort behov for bedre kartlegging av landets våtmarker. Nå har det rådgivende ingeniørselskapet Cowi utviklet en ny metode for å kartlegge myrens karbonlager og verdi ved å benytte georadar og kjerneprøver.  

Fremtidens naturvern må være basert på datadrevne beslutninger, mener ekspertene i Cowi. 

- Bevaring av myr er et utrolig viktig miljøtiltak. Samtidig er det viktig å huske på at det ikke er så enkelt som at myr er myr. Det er for eksempel store variasjoner i dybden, noe som har enormt utslag på hvor mye karbonlagring våtmarken står for. Dette vil bli en viktig faktor når man skal vurdere miljøkonsekvensene av landutviklingsprosjekter, sier Christian Rekve Bryn, som er hydrogeolog og miljørådgiver i Cowi. 

Kartlegging av myr er noe Cowi har jobbet med i mange år, som rådgiver i en rekke større utbyggingsprosjekter. Nå har selskapet utviklet en ny inngripsfri og effektiv metode for å kartlegge karboninnhold i myrer, ved å kombinere georadar og kjerneprøver. Dette gir en mer nøyaktig forståelse av hvor mye CO₂ som potensielt kan bli sluppet ut i utbyggingsprosjekter gjennom naturlandskap. 

Fremtidens naturvern er datadrevet 
Anders Waage Nilsen er bærekraftdirektør i Cowi og trekker frem en av konklusjonene i Naturrisikoutvalgets nye rapport, som fremhever behovet for større kartlegging av naturen. Han mener det er nødt til å komme tydelige krav til kartlegging av myr. 

- Skal vi løse naturkrisen må vi sikre at vi at naturen kartlegges med større presisjon. Scanning av myr og kobling til karbonprising er konkret og svært interessant tilnærming som enkelt kan implementeres i større utbyggingsprosjekter, sier Waage Nilsen. Mer om det senere. 

Waage Nilsen understreker at metodikken kan standardiseres og har tro på at den kan bli et nyttig verktøy i forbindelse med blant annet arealplanlegging og offentlig forvaltning. 

- Den nye metodikken åpner for å kunne kvantifisere karbontapet i myr og skog. Hvis vi baserer naturvernet på datadrevne beslutninger, får vi en mer treffsikker og effektiv naturvernpolitikk. I et samfunn som en er nødt til å ta tøffe prioriteringer, samtidig som det grønne skiftet er nødt til å skje raskere, er jeg overbevist om at treffsikkerhet i miljøtiltak er noe som vil bli stadig viktigere, sier Waage Nilsen. 

Behov for høyere presisjon 
I forskriften som ligger til høring er det i utgangspunktet et forbud, med åpning for dispensasjon gitt av Statsforvalteren. Det står blant annet: «I vurderingen av om dispensasjon skal gis skal det særlig legges vekt på størrelsen på myrarealet som går tapt, og tiltakets virkning for karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold.» 

Spesialrådgiver i NIBIO, Nils Vagstad, understreker at et strengere lovverk vil kreve høyere presisjon i kartleggingen av våtmarker. 

– Standard kartmateriale fungerer greit som en overordnet ramme, men i dispensasjonssaker og i alternativvurderinger bør faktiske stedlige forhold dokumenteres med langt høyere presisjon, sier Vagstad og tilføyer: 

– Det er også et potensial for å redusere karbonutslippet gjennom riktig massebehandling. Eksempelvis kan myr som ligger i sand vendes, mens myr som ligger på grunnfjell krever en annen håndtering. Også her vil kartlegging av grunnforhold være av stor betydning.  

En ekstra dimensjon  
Christian Rekve Bryn i Cowi mener at selskapets nye beregningsmetode bør på plass i alle utbyggingsprosjekter gjennom natur, da den nye teknologien vil gi økt kunnskap myrens karbonlagringskapasitet.  

– Georadarteknologien sender radarpulser for å skape bilder av undergrunnen og gir oss en unik mulighet til å se under overflaten av myrene og forstå deres skjulte verdi som karbonlagre. Det å kunne kombinere georadar og kjerneprøver og videre beregne spesifikt karboninnhold er en game-changer for vår forståelse av myrenes rolle i karbonlagring og klimaregulering, forteller Rekve. CO

Kartverket har tidligere uttalt at det er lite kunnskap om hvor myrer og våtmarker er lokalisert i landet, og at de jobber med å kartlegge myrer ved hjelp av kunstig intelligens. 

- Prosjektet til Kartverket er veldig spennende. Vårt arbeid handler om å legge til dybden i myrkartlegginger, som vil gi kartleggingen en ekstra dimensjon – bokstavelig talt, sier Rekve. 

Beregning av naturens verdi 
Mer presise data, som følge av 3D-kartlegging, åpner også for prissetting av myrenes verdi. Cowis ekspert mener at det å prissette de potensielle miljøkonsekvensene i landutviklingsprosjekter ved hjelp av CO₂-koter, kan bli et nyttig verktøy for myndighetene. 

- Dette kan ha store implikasjoner for hvordan vi vurderer kostnadene og konsekvensene av utbyggingsprosjekter, og kan også bidra til kvalifiserte politiske diskusjoner rundt karbonprising og naturens verdi, sier Rekve. 

Fastsetting av myrers verdi kan da flyttes fra ”ikke-prissatte konsekvenser” til ”prissatte konsekvenser” og får en mye mer direkte effekt på valg av løsninger i utbyggingsprosjekter. 

- Når beslutningstagere skal vurdere dispensasjon fra et eventuelt forbud, er det viktig at avgjørelsen tas med et solid kunnskapsgrunnlag. Da holder det ikke å vite kun størrelsen på myrarealet i utstrekning. Man trenger også å vite hvor dypt myren går og hvor mye karboninnhold den har, konstaterer Rekve.