CARE

Norske kvinner etterlyser mensen-tilrettelegging

Del

Mange ønsker at skole og arbeidsgiver skal ta større hensyn til plager i forbindelse med mensen og menstruasjonssyklus, viser ny undersøkelse fra CARE Norge.

– Det er åpenbart mange kvinner som ikke får den hjelpen de trenger for sine menstruasjonssmerter, sier NIna Brochmann, lege og styremedlem i CARE Norge.
– Det er åpenbart mange kvinner som ikke får den hjelpen de trenger for sine menstruasjonssmerter, sier NIna Brochmann, lege og styremedlem i CARE Norge. Shutterstock

I undersøkelsen, som er utført av Respons analyse, har 771 kvinner i alderen 16 – 40 år svart på spørsmål knyttet til menstruasjon og menstruasjonssyklus.

Menstruasjonssyklus er den regelmessige, hormonelle syklusen som kvinner i fruktbar alder gjennomgår. En typisk syklus starter med første dag i menstruasjonen, og selv om nøyaktig lengde på syklus kan variere fra kvinne til kvinne, varer den i snitt i 28 dager.

I CAREs undersøkelse oppgir åtte av ti kvinner at de har fysiske og psykiske plager i løpet av en syklus, også utover dagene de blør. Hele seks av ti kvinner oppgir at de plager knyttet til PMS (premenstruelt syndrom) som går utover livskvaliteten.

– Mensen er ikke en sykdom, og de fleste lever greit med litt ubehag knyttet til ulike faser av syklusen. Samtidig skal vi ta på alvor at mange har så store plager at det går ut over livskvaliteten. Det så vi også i fjorårets undersøkelse: Da oppga fire av ti kvinner at de har så store menssmerter at de sliter i hverdagen, sier Hilde Sofie Pettersen, kommunikasjonssjef i CARE Norge.

Enkle tiltak

Halvparten av respondentene savner tilrettelegging for menstruasjon og syklus på sin arbeidsplass eller skole. De etterlyser blant annet mulighet for å ta hjemmekontor og/eller flere pauser i løpet av dagen, samt åpenhet, forståelse og aksept for at man av og til er redusert fysisk og psykisk på jobb eller skole.

Samtidig viser undersøkelsen at svært få har tatt opp mensen og syklus med en leder, og at det heller ikke er noe man i særlig grad snakker med kollegaer om.

– Mye her kan være løst av at det etableres en kultur for større åpenhet på arbeidsplassen. Det er et lederansvar. I tillegg har det mye å si at det finnes bind, tamponger og smertestillende tilgjengelig på jobb. Det sender et signal om at man bryr seg om sine kvinnelige ansatte, sier Pettersen.

De som trenger helsehjelp, må få det

Flere av kvinnene som opplever at produktivitet på arbeidsplass eller skole påvirkes av mensen, forteller om kraftige menstruasjonssmerter. Enkelte forteller om smerter som er så sterke at de har besvimt, eller at det er vanskelig å stå oppreist.

– Det er åpenbart mange kvinner som ikke får den hjelpen de trenger for sine menstruasjonssmerter. Terskelen er høy for å be om hjelp og tilrettelegging, og mange er redde for å virke svake eller sutrete. Vi har dessverre en lang historikk for å tenke at mensen er en smerte vi kvinner bare må tåle – at det bare er å ta seg sammen. Her ser vi hvor viktig det er med mer kunnskap og åpenhet rundt mensen, slik at kvinner forstår når de bør søke helsehjelp og at de blir tatt på alvor når de ber om hjelp, både på jobb og i helsevesenet, sier Nina Brochmann, lege, forfatter og styremedlem i CARE Norge.

En rød tråd

Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med den internasjonale mensdagen 28. mai.

– Vi markerer mensdagen fordi vi jobber for kvinners rettigheter. Mangel på kunnskap gjør mensen til en byrde for kvinner på et nivå som er helt unødvendig. Det går en rød tråd fra de utfordringene kvinner og jenter i Norge forteller om, til det CARE hører fra kvinner i andre land, hvor vi jobber med utviklingsbistand og nødhjelp, sier Pettersen, og fortsetter:

– Kunnskap om sin egen kropp er helt avgjørende for å kunne ta informerte valg om eget liv. Dessverre ser vi at noe så naturlig som mensen faktisk er grunn til at mange jenter dropper ut av skolen.

Fakta om undersøkelsen:

  • Utført av Respons Analyse for CARE Norge
  • 771 kvinner i alderen 16 til 40 år har svart på undersøkelsen
  • Nesten alle spurte opplever fysiske plager eller endringer i forbindelse med menstruasjon eller syklus. 7 av 10 opplever i tillegg psykiske endringer eller plager
  • 6 av 10 opplever plager i forbindelse med PMS som går ut over livskvaliteten
  • 2 av 10 har opplevd at plager i forbindelse med PMS har påvirket relasjonen til nåværende eller tidligere partner, hovedsakelig på grunn av humørsvingninger, irritabilitet, smerter, endret sexlyst eller nedstemthet
  • 85 % har ikke inntrykk av at det er aksept i samfunnet for å være borte fra skole eller jobb på grunn av menstruasjonssyklusrelaterte plager eller endringer
  • 7 av 10 opplever at deres produktivitet på arbeidsplassen påvirkes negativt og mensen og/eller syklus
  • Halvparten av de spurte savner tilrettelegging for menstruasjon eller syklus på sin arbeidsplass eller skole. Det som i størst grad savnes er mulighet til å ta hjemmekontor, åpenhet, forståelse og aksept for å være fysisk og psykisk redusert på jobb eller skole
  • Flere sier de er usikre på om det snakkes om mensen eller syklus på sin arbeidsplass. 3 av 10 oppgir å ha snakket med sine kolleger om det, men svært få har snakket med sin leder om det

Fakta om menstruasjon og syklus:

  • En menstruasjonssyklus er perioden fra første dag med menstruasjonsblødning og frem til neste blødning starter
  • Hvor lang en syklus er, varierer fra kvinne til kvinne. I snitt varer en syklus 28 dager.
  • Syklus deles gjerne i fire faser
    • Menstruasjonfasen: Syklusen begynner med menstruasjonen, hvor livmorslimhinnen fra forrige syklus avstøtes og utskilles fra kroppen gjennom skjeden. Dette resulterer i menstruasjonsblødning, som vanligvis varer i gjennomsnitt 3-7 dager.
    • Follikkelfasen: Etter menstruasjonen begynner follikelfasen. Her bygger livmorslimhinnen seg opp igjen. Hypofysen i hjernen frigjør follikkelstimulerende hormon (FSH), som stimulerer eggstokkene til å produsere follikler som inneholder umodne egg. Disse folliklene produserer også østrogen.
    • Eggløsning: Midtveis i syklusen, vanligvis rundt dag 14 (regnet fra første dag av menstruasjonen), skjer eggløsning. En av de modne folliklene brister, og det frigjorte egget beveger seg ned i egglederen. Dette er det mest fertile tidspunktet i syklusen, og sjansene for å bli gravid er høyest rundt denne tiden.
    • Lutealfasen: Etter eggløsning begynner lutealfasen. Den tomme follikkelen omdannes til en noe som kalles corpus luteum, som produserer hormonet progesteron. Progesteron forbereder livmoren ytterligere for en mulig graviditet. Hvis egget ikke blir befruktet, brytes corpus luteum ned, progesteronproduksjonen avtar, og menstruasjonen begynner på nytt.
  • PMS (premenstruelt syndrom) er fysiske og psykiske plager som kan komme i perioden mellom eggløsning og mensen. Symptomene forsvinner som regel i løpet av få dager etter at blødningene har startet.
  • For mer informasjon, les CAREs mensenguide.

Nøkkelord

Kontakter

Dokumenter

Om CARE Norge

CARE er en utviklings- og nødhjelpsorganisasjon som kjemper for jenter og kvinners rettigheter og muligheter i flere av verdens fattigste land. Vi jobber for at kvinner verden over skal ha økonomisk selvstendighet, bli hørt i saker som gjelder dem, og ha rett til å bestemme over egen kropp.

CARE jobber for å bidra til mer kunnskap, åpenhet om og forskning på mensen. Hvert år gjennomfører vi en underøkelse blant det norske folk om mensen. I år er tema for undersøkelsen syklus.

Følg pressemeldinger fra CARE

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra CARE på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra CARE

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye