Framtiden i våre hender

Norges Bank stemmer mot klimamål for oljegiganten Shell

Del

– Med denne stemmegivingen har ikke lenger oljefondet troverdighet som pådriver for klimamålene, sier Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender.  

Foto: Rawpixel, CC0-lisens.
Foto: Rawpixel, CC0-lisens.

Oljefond har som mål å være verdens ledende investor på håndtering av klima. Stemmegivning på selskapenes årlige generalforsamlinger er ifølge fondet et viktig virkemiddel i arbeidet med ansvarlige investeringer.  «Vår stemmegivning er kanskje den viktigste måten vi har innflytelse», sa oljefondssjef Nicolai Tangen i en tale til Stortingets finanskomité i april.  

Likevel valgte Oljefondet å stemme mot en viktig klimaresolusjon fremmet av 27 institusjonelle investorer på Shells generalforsamling tirsdag 21.mai. 

Både Storebrand, KLP og DNB stemte for klimaresolusjonen på generalforsamlingen i går. 

Framtiden i våre hender la nylig fram en rapport som viste at fondet i 2023 gjentatte ganger stemte mot avgjørende aksjonærresolusjoner på klima under generalforsamlingene til store oljeselskaper, samt banker som finansierer disse oljeselskapene. Stemmegivingen hos Shell føyer seg dermed inn i rekken. 

– Oljefondet er en av de største investorene i Shell, med en eierandel på tre prosent. Deres stemme kunne hatt stor betydning, sier en skuffet Thomassen.  

Shell fikk nylig kritikk for å ha endret målet om å redusere selskapets netto karbonintensitet med 20 prosent innen 2030 til et mindre ambisiøst mål om 15 til 20 prosent. Samtidig skrotet oljegiganten målet om 45 prosent reduksjon innen 2035.  

Kjernen i Oljefondets klimaarbeidet skal ifølge fondet selv være «å drive selskapene vi er investert i mot netto nullutslipp innen 2050 og at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp».

– Hvordan oljefondet mener at Shell har en troverdig plan for å nå målet om netto null utslipp i 2050, når de akkurat har senket ambisjonene og skrotet målet om 45 prosent reduksjon innen 2035, er vanskelig å forstå, sier Thomassen.  

Resolusjonen oljefondet stemte mot ble fremmet av 27 institusjonelle investorer som til sammen eier fem prosent av Shell. Den foreslår at Shell skal tilpasse sine mål for reduksjon av klimautslipp i tråd med Parisavtalen fram mot 2030. 

Resolusjonen gjenspeiler en økende misnøye med Shells klimastrategi og understreker at det nå haster å adressere klimarelatert risiko.  

Kontakter

Petter Slaatrem TitlandPresseansvarligFramtiden i våre hender

Ansvarlig for presse- og debattarbeid i Framtiden i våre hender.

Tel:950 38 128petter@framtiden.no

Bilder

Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender
Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender
Foto: Knut Nerland
Last ned bilde

Om oss

Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som jobber for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet. Vi jobber innenfor klima- og naturfeltet med temaer som overforbruk, klær, mat og transport. Som Norges største miljøorganisasjon er vi sentral i debatten om norsk og internasjonal klimaomstilling.

Følg pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Framtiden i våre hender på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Miljø- og utviklingsorganisasjoner skarpt ut mot regjeringens nye klimamål: - Skammelig lite ambisiøst1.10.2024 17:17:22 CEST | Pressemelding

Regjeringen har i dag lagt ut et nytt klimamål for 2035 på høring, der de foreslår følgende: Et mål med spenn på 55-80 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Dette bryter direkte med Miljødirektoratets faglige anbefaling om “minst 80 prosent”. Dagens klimamål for 2030 er 55 prosent kutt. Det sås tvil om fortsatt deltakelse i EUs felles klimamåloppnåelse og åpnes for kjøp av kontroversielle utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6. Regjeringen vil telle skog mot måloppnåelsen i stedet for å ha et separat mål for opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Dette svekker klimamålet ytterligere, og kan ende opp med å gjøre klimamålet for 2035 mindre ambisiøst enn det allerede innmeldte 2030-målet. Det er ikke gjort en vurdering av hvor store utslipp Norge kan ha framover, dersom vi skal ta vår rettferdige andel av kuttene som trengs for 1,5 grader. Dette er blant annet Sveits nylig dømt av den europeiske menneskerettsdomstolen for å mangle. V

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye