Det er ingen sammenheng mellom inflasjon og valgresultat

Påvirket den høye inflasjonen valgresultatene mellom 2021 og 2023? For å undersøke om det er en sammenheng har det internasjonale analyseteamet til Allianz Trade sett på 107 president- og parlamentsvalg i 63 store utviklede og fremvoksende markeder siden 2021. 

Undersøkelsen er gjort ved å beregne forskjellen mellom den gjennomsnittlige årlige inflasjonen de siste seks månedene før valget og den gjennomsnittlige årlige inflasjonen de siste fem hele årene før valgåret. Det antas at en slik forskjell vil merkes betydelig av velgerne hvis den er større enn +2 punkter, og sammenligner dette med valgresultatene.  

Som vist i figur 1 ble de fleste sittende presidenter eller regjeringer gjenvalgt, uavhengig av om inflasjonstrenden før valget var signifikant positiv eller ikke. I beste fall var det en moderat fordel for opposisjonskandidater eller -partier å vinne hvis inflasjonen var betydelig høyere kort tid før valget. I de 53 valgene der sistnevnte var tilfelle, ble det i beste fall valgt en betydelig mer populistisk president eller regjering enn tidligere i seks tilfeller. Til sammenligning var det to av 54 valg som gikk i mer populistisk retning, uten at det samtidig førte til økt inflasjon.  

Figur 1: Inflasjonseffekten på valg  

Det finnes noen unntak

Argentina, Italia og USA er imidlertid unntak, som i likhet med Slovakia, Finland og Bulgaria har skiftet til regjeringer som oppfattes som mer populistiske på bakgrunn av økt inflasjon. Argentinas president Milei ble valgt i november 2023 med en populistisk agenda, mens i Italia vant en høyrekoalisjon ledet av det høyreekstreme Fratelli d'Italia et komfortabelt parlamentarisk flertall i september 2022, selv om enkelte analytikere hevder at den forrige «nasjonale samlingsregjeringen» under tidligere statsminister Draghi også inkluderte flere populistiske partier.  

I USA overtok republikanerne flertallet i Representantenes hus fra demokratene ved mellomvalget i november 2022, noe som kan ses som en dreining mot mer populisme. Republikanerne innførte restriksjoner på utenrikshandel og migrasjon, som er blitt videreført etter Trumps presidentperiode (2017-2020).  

I Slovakia har det venstrepopulistiske og nasjonalistiske partiet Smer-SD, ledet en koalisjonsregjering siden september 2023. Smer-SD ledes av statsminister Robert Fico, som ofte bruker pro-russisk retorikk. I Finland og Bulgaria har også partier som betegnes som populistiske (henholdsvis Sannfinnene og GERB) blitt en del av koalisjonsregjeringer ved de siste valgene. 

Sittende regjeringer ble gjenvalgt til tross for tosifret inflasjon 

Det bør også nevnes at i en rekke land ble sittende regjeringer gjenvalgt til tross for tosifret inflasjon ved forrige valg. Dette gjelder populistiske eller hardnakkede presidenter i Tyrkia (2023), Egypt (2023) og Serbia (2022), samt partier eller koalisjoner med parlamentarisk flertall i Argentina (2023), Tyrkia (2023), Latvia (2022), Estland (2023), Serbia (2022) og Brasil (2022). I Polen gikk dessuten den sentrumsorienterte Borgerkoalisjonen under statsminister Donald Tusk forbi det populistiske partiet PiS i parlamentsvalget i 2023.   

Ingen langsiktig positiv korrelasjon mellom inflasjon og populisme i EU  

Det er heller ingen langsiktig positiv korrelasjon mellom inflasjon og populistenes stemmeandel i EU. Andelen populistiske stemmer av det totale antallet stemmer i EU har økt jevnt og trutt de siste 30 årene, fra 12 % i 1993 til 30 % i 2022. Samtidig har den gjennomsnittlige årlige inflasjonen i EU falt fra et høyt nivå på begynnelsen av 1990-tallet til et moderat nivå på under 4 % i perioden 1998-2021, før den steg midlertidig i 2022-2023 som følge av den plutselige, kraftige økningen i energiprisene etter krigsutbruddet i Ukraina (figur 2). Den langsiktige korrelasjonen mellom de to indikatorene er klart negativ (-44 %). 

Figur 2: Gjennomsnittlig årlig inflasjon og populistisk stemmeandel i EU