Norske helseforskere i front for klima

I dag kjenner vi ikke karbonavtrykket til ulike behandlingsalternativer, og hvordan dette står i forhold til nytten pasientene har av behandlingene.

– Før nye behandlinger tas i bruk, gjør vi kliniske studier[1] for å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlingsalternativer. Med vår plan bringer vi analyser av karbonavtrykk av medisinske behandlinger inn i kliniske studier. Dette vil gi ny kunnskap som kan bidra til mer bærekraftige helsetjenester, sier forsker og lege Lena Bugge Nordberg ved Diakonhjemmet sykehus, som leder arbeidet.

Ledende forskningsmiljøer i partnerskap for klima

Oppfordringene er et samarbeid mellom REMEDY Senteret på Diakonhjemmet sykehus og Klinisk Effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, to ledende miljøer innen klinisk behandlingsforskning i Norge. Til sammen leder REMEDY og Klinisk Effektforskning en rekke store kliniske studier med flere hundre tusen pasienter innen blant annet revmatologi, ortopedi og kreft i Norge og Europa.

Helsesektorens klimaavtrykk i dag

Klimaforandringene er den største trusselen mot menneskers liv og helse. Paradoksalt nok står helsevesenet for en betydelig andel av klimagassutslippene. Med en andel på 4-5 % av de globale utslippene, har helsesektoren dobbelt så store utslipp som verdens flytrafikk. FN har de siste årene oppfordret helsesektoren til å gjøre store utslippskutt.

Behov for informerte beslutninger

Ved å inkludere analyser av karbonavtrykk i behandlingsstudier vil man kunne velge den mest klimavennlige av ellers likeverdige behandlinger. Det forklarer forskerne i den nye artikkelen i The New England Journal of Medicine.

Som et eksempel nevner Nordberg de to bedøvelsesgassene sevofluran og desfluran, som har vært sammenliknet i flere studier. Studiene viste at begge gassene er effektive og trygge for pasientene, og begge gassene er derfor tatt i bruk i hele verden. Karbonavtrykk har aldri vært målt i slike behandlingsstudier.

– Utslipp av 1 kg sevofluran tilsvarer utslipp av 130 kg CO2, mens utslipp av 1 kg desfluran tilsvarer 2540 kg CO2. Dersom karbonavtrykket hadde vært målt i studiene, hadde sannsynligvis ikke desfluran blitt tatt i bruk, sier Nordberg.

Klimaavtrykk som nytt endepunkt i kliniske behandlingsstudier

REMEDY og Klinisk Effektforskning har fra 2023 inkludert karbonavtrykk som en av faktorene som vurderes deres kliniske studier.

I en pågående studie sammenligner REMEDY-forskerne effekten av behandling med kortisoninjeksjoner med operasjon for pasienter med karpaltunnelsyndrom. Klimaavtrykket til de to behandlingene beregnes og sammenlignes i studien. Dette blir del av vurderingen av fordeler og ulemper ved de to behandlingene. Studien er nærmere forklart her: https://classic.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT05306548

I en annen stor studie, som ledes av Klinisk Effektforskning, sammenlignes en ny metode for ikke-kirurgisk behandling av tidlig tarmkreft med dagens metode med kirurgi og fjerning av tykktarm. Det forventes at den nye behandlingsmetoden kan hjelpe pasientene uten kirurgi, men også at den nye metoden vil kunne redusere karbonavtrykket av behandling av tarmkreft. Studien er nærmere beskrevet her: https://classic.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT06057350 .

Randomiserte kliniske studier er gullstandarden for å vurdere effekten av og sikkerheten til ny medisinsk behandling. Dersom forskere og farmasøytisk industri integrerer karbonavtrykk i slike studier, beregnes den miljømessige påvirkningen av intervensjoner – og helsepolitikere, klinikere og pasienter kan ta hensyn til miljøaspektet når de skal velge behandling.

Mer informasjon: Lena Bugge Nordberg, tlf. 99 50 04 05

Pressekontakt: Kathrine Daniloff, 90057192

[1] Studier som utføres for å generere data om sikkerhet, effektivitet, fordeler og bivirkninger av medikamenter, behandlingsmetoder og medisinsk utstyr.